Jeg så på Facebook denne uka noen likte en artikkel om en svensk blogger som hadde skrevet om sommerkroppen 2015. Oppskriften hennes var enkel: ha en kropp, ta på en bikini og vent på sommeren. Hun skrev dette som en protest eller et svar på alt oppstyret rundt det kroppshysteriet som kommer hver vår. Alt julefettet og påskegodtet skal trenes bort, kroppen skal gjennom noen runder i solarium og dietten skal legges om til salatblader og supermat. Heldigvis er ikke dette så utbredt i mine kretser, men media og bloggverden er dette ganske utbredt. Har jeg inntrykk av, i det minste. 

Jeg likte ideen til denne svensken. Faktisk tenkte jeg at det var noe jeg kunne skrevet. Jeg har aldri vært opptatt av sommerkroppen, men jeg har selvsagt vært opptatt av eget utseende. Jeg er jo det fortsatt, men kan ikke sammenlignes med før. Selv om jeg ikke var opptatt av å bli tynn og brun før bikinisesongen, så synes jeg ikke akkurat var superkult å ligge på stranda med en hudfarge som ligner mer på en våt vaskeklut enn på hud og en mage som var akkurat halvann kilo for stor. Nå tenker jeg derimot at jeg var gal som tenkte så mye på det. Jeg var jo slank (nok). Jeg var ikke så glad i trening, men ganske glad i øl. I et ellers sunt og variert kosthold var det slik kroppen ble seende ut. Et slags kompromiss mellom sjokolade/øl og trening. Hadde det vært superviktig god meg å være veldig tynn hadde jeg gjort det som trengtes gjennom mat og fysisk aktivitet. Likevel brukte jeg mye tid og krefter på å tenke og bekymre meg for om jeg så bra (nok) ut. Tynn (nok) ut. (Aldri om jeg var brun nok, for det går ikke, hehe). 

Nå er det annerledes. Kropp har blitt noe helt annet. Det handler om funksjoner, trening handler om selvstendighet og kosthold handler om vektkontroll for å minimere sjansen for trykksår og enkelhet i forflytning. Jeg er fortsatt opptatt av å se bra ut, og jeg liker for eksempel ikke at korsettet glir opp så mye at jeg får stor undermage. Det gir også en enorm push up-effekt, noe jeg heller ikke liker. Puppene mine har fin størrelse som de er, de trenger ikke å krasje i haka mi. Jeg syntes magen var litt stor før, men den var jo hvertfall  fast og relativt flat. Nå er jo magen kulerund, som på en baby, for musklene holder ikke innvollene på plass lengre. Beina, som jeg før var veldig fornøyd med, lange og fine, har bare vært til last for meg; vanskelig å tilpasse rullestol, tunge å løfte på og lang vei for væsken å jobbe seg oppover fra føttene. 

Jeg hadde finere kropp før, men jeg bryr meg ikke lengre. Faktisk bryr jeg meg så lite at jeg har lagt ut opptil flere bikinibilder på Internett.  

 Jeg angrer på all den tiden jeg brukte på å være misfornøyd. Kroppen virket, den gjorde stort sett det jeg ville, og jeg så jo helt fin ut. Jeg har tenkt masse på dette. Alle har ting de er misfornøyde med, og min oppfordring er å slutte med det. Gjør som den svenske bloggeren sier; ta på en bikini og vent på sommeren. Ikke bry deg for mye om utseende. Det er så mye annet å tenke på! 

(Ikke misforstå, jeg mener ikke at man skal leve på potetgull og sitte i sofaen, overvekt er jo ikke sunt. Men mange, inkludert meg selv, bruker alt for mye tid på å være misfornøyd med ting som ingen andre legger merke til en gang.)

Her er bilde etter bursdag i går. 

Hadde på meg disse øredobbene, Margit:

Sølvring med en svart sten hengende på. Jeg har arvet de fra tante. De er veldig fine, for man kan bytte de svarte steinene med en grå perle. De blir på en måte to øredobber i en. 

Ha en fin søndag. Her blir det fotball og pizza!