Enda et døgn for sent, men håper jeg blir tilgitt. Jeg ble så inspirert til å skrive om kommuneforskjeller etter å ha vært på et innspillsmøte for brukerorganisasjonene angående Sunnaas’ langtidsstrategi. Forskjeller i kommuner, forskjeller i sykdommens/skadens prioritet forskjeller i diagnoser. Jeg blir veldig oppglødd, selv om jeg blir stiv av skrekk og ikke tør å åpne munnen min. 

Uansett. I dag har jeg hatt min egen ergotime, og laget muffins cupcakes og hatt venninne og Mini på besøk (herregud, så skjønn og fin hun er!). Da passer det med et oppsamlende øredobbinnlegg. 

  
Jeg begynner fra venstre, som den gode vestlige jeg er. 

De grønne er mitt aller første par med Cecilie Melli-øredobber. Jeg oppdaget Cecilie Melli i forbindelse med at en venninne skulle gifte seg i 2010, og kjøpte brudekjolen sin der. Jeg syntes de hadde vannvittig mye fint, men en prisklasse som er mange hakk over det jeg har råd til. Når det gjelder klær, viste det seg. Smykkene er ikke dyre i det hele tatt, og utrolig fine. Det var gøy å ha noe ikke alle har, men nå har jo alle Cecilie Melli.. Sånn går det når Oslo er liten. 

Par nummer to er også Cecilie Melli, og det foreløpig nyeste tilskuddet til samlingen. Disse fikk jeg av mannen i julekalenderen. Jepp, vi har gavekalender. Jeg er vokst opp med gavekalender, og synes det er utrolig koselig. Nå blir det litt mye med 24 gaver, så vi pleier å gi/få annenhver dag, pluss at helgene “utgår” til sjokolade. Stort sett betyr det at vi ender opp med 8-10 gaver hver. Jeg planlegger hele november, og mannen klager hele november. Hvert år. Så kommer 1.desember, og hvem er det ikke som er supergira? Jo, det er han. Hehe, like forutsigbart hvert eneste år. 

  
Fant ikke noen bilder av selve julekalenderen, så ble bilde med en av de andre gavene jeg fikk; rød leppestift!

Par nummer tre er perler fra Thailand. Disse ble kjøpt aller første gang vi var der, på Koh Samui, i 2006. Jeg har også armbånd og kjede. Jeg liker disse perlene, for de er ujevne og ser litt mer uferdige ut. Den Thailandturen var ganske innflytelsesrik for fremtidige reiser, for det var da vi etablerte Thailandgjengen (neida, vi kaller oss ikke det!). Den består av Mamma, Tante, Mannen og undertegnede. Etter 2006 har vi vært der tre ganger, senest nå i juleferien som var. Bryllupsreise med (sviger)mor og tante er rart, sier du? Neida, vi er jo Thailandgjengen! 

  
Par nummer fire har jeg et elsk-hat-forhold til. Jeg synes de er veldig fine, men de er veldig tunge og svært fake, så jeg klør veldig når jeg bruker dem. Er dessverre nikkel-allergiker. Disse kjøpte jeg til det bryllupet jeg nevnte over, som var i Nord-Norge i 2010. Det første vennebryllupet jeg hadde vært i, og jeg hadde (frem til da, i det minste) aldri vært mer rørt. Bryllup, ass! Vakre greier! 

  
(Sorry, chikas, jeg outet dere nå, men hadde ingen bilder av kun meg. Heldigvis er dere usedvanlig vakre)

Par nummer fem kjøpte jeg i løpet av de ni timene en venninne og jeg måtte slå i hjel på New Dehli flyplass. Vi var ti dager i Nepal i mai 2012 og besøkte Shala og Anders, som bodde der. En veldig fin tur, med vakre mennesker, til et fantastisk land. Det var ikke all verden man får tid til på ti dager, men vi rakk Kathmandu, en liten landsby og to dager i jungelen. Jeg tenkte da jeg dro derfra at jeg hadde lyst å fra tilbake for å gå i fjellet. Jeg er ikke noen gå-i-fjellene-type, men naturen der er bare overveldende vakker. Nå tror jeg imidlertid det blir vanskelig. Jaja, man kan ikke få alt! 

  
Det siste paret er mine Stabæk-øredobber nr to. Åpenbart virker de mye bedre enn det andre paret, for da jeg hadde på meg disse på søndag, så vant Stabæk! De ble kjøpt i Istanbul, da vi var på interrail i 2009. Vi var tre par på halve turen, alene med kjæresten andre halvparten. Super ferie! 

  
Fra kampen på søndag. Blaa, blaa, blaa. 

Dette var ikke så rullestolete, men jeg håper dere likte det likevel!
God kveld!