Kjære Robert Eriksson

Du har en drøm om at alle de (vi) som står utenfor arbeidslivet skal bli en del av det seriøse arbeidslivet. Personlig vet jeg ikke om Martin Luther King var den jeg ville sitert om jeg var deg, men la gå. Jeg deler denne drømmen med deg. Det har de siste dagene kommet meg for øret at det blant annet er for min skyld at dere legger frem den nye arbeidsmiljøloven. Vel. Da vil jeg benytte denne muligheten til å takke deg. Ikke som en som er arbeidssøkende og handikappet, men som arbeidsleder. Den gir meg nemlig mye større frihet når jeg skal ansette assistenter, samt når jeg setter opp vaktlister.

Lengre vakter, mer overtid og mer søndagsjobbing er alle tiltak som gjør det lettere for meg, men ikke lettere for dem. Det blir en tyngre arbeidshverdag uten å få tilsvarende økning i lønn som det de ville fått hvis de jobbet slik i dag. Kanskje kan det til og med slite dem helt ut, men det gjør ikke noe, for jeg kan få vikarer. Til lavere lønn for samme arbeid, selvsagt. Akkurat det siste bryr ikke jeg meg så mye om, ettersom jeg får tildelt timer fremfor penger (veldig fornøyd med det!), men de ulike private tilbyderene av BPA blir sikkert sjeleglade.

Mulighet for midlertidig ansettelse er også supert for meg som arbeidsleder, for det gir meg mulighet til å ansette assistentene midlertidig først, og så forlenge med de jeg tåler trynet på. Jada, jeg vet at det blir karantene etter en midlertidig ansettelseperiode har utløpt, men friheten er fortsatt mye større enn i dag. Jeg får virkelig testet dem ut. Det er sikkert ikke anstrengende i det hele tatt å gå til en jobb hvor du ikke vet om du har noe fremtid, og som du kan være veldig flink til å utføre, men som du kanskje ikke får fortsette fordi sjefen ikke vil.

Kombinerer du de midlertidige stillingene med lengre vakter, mulighet for økt overtid og søndagsjobbing og vikarer til lavere lønn så er det ganske åpenbart at dette er ordninger som øker fleksibiliteten og minsker kostnadene for arbeidsgiver. Det hjelper ikke mye at det ikke er mer overtid i året, og ikke flere søndager i året, det åpner fortsatt for å drive rovdrift på arbeidstakere i perioder. Det åpner for å pålegge dem å jobbe mer, i usikre jobber og det er rett og slett ikke greit.

Nå skriver jeg dem i avsnittet over, men det gjelder jo også meg. Mer fleksibelt for de utenfor, sier du. Mer fleksibelt for funksjonshemmede. Javel? Dukker det magisk opp en haug med jobber når man åpner for mer midlertidige ansettelser? Jeg vet det finnes stillinger øremerket for mennesker med funksjonsnedsettelser, for å “øve” seg på arbeidslivet, og slippe å konkurrere med funksjonsfriske. Jeg søkte selv på en i høst som jeg ikke fikk. Slike ordninger synes jeg er fine, og jeg er ikke i mot at det skal finnes midlertidige stillinger. Det må bare være en grunn for dem. Alt fra vikariater til sesongarbeidere til stipendiatstillinger er jo helt legitime. Men å åpne for midlertidige ansettelser uten noen spesifikk grunn gjør det ikke enklere å søke jobber. Vi konkurrerer jo fortsatt om de samme stillingene. Det gjør det bare mer usikkert for de som er innenfor arbeidslivet.

Jeg vil ikke uttale meg på vegne av mennesker med nedsatt funksjonsevne, men det finnes heldigvis talspersoner i store organisasjoner for folk med funksjonsnedsettelse som uttaler seg. De er enige med meg og ikke med deg. Er det ikke da litt rart å trekke frem oss som eksempler på hvorfor endringer i arbeidsmiljøloven er et gode? Jeg vil med dette be deg om å bruke andre eksempler i fremtiden. Kanskje egentlig være ærlig å si at dette er et gode for arbeidsgiverene.

Jeg deler drømmen din, Robert Eriksson, og jeg skjønner at det er en utfordring å få oss utenfor, inn i det seriøse arbeidslivet. Jeg vet ikke selv hvordan man skal løse det. Jeg tror imidlertid ikke det er løsningen å gjøre det vanskelige for de som allerede er innenfor.

Beste hilsener
Carine