De som leste bloggen sist fredag husker kanskje at jeg sa jeg skulle ha kjøretime. De som sjekket instagram i går så kanskje at jeg skrev at jeg ikke var klar for min første kjøretime. Og enda, dere, enda har jeg ikke kommet meg bak rattet! Hvordan kan dette ha seg? Jo, nå skal dere høre. 

Da vi kom oss ned i bilen på fredag skulle kjørelæreren titte på mitt system før han kjørte bilen til et litt roligere sted så jeg kunne øve. Han spurte meg hvor trepunktsdingsen til rattet var (den taes av når jeg ikke kjører). I bagasjerommet svarte jeg. Han lette og lette, og assistenten lette og lette, men et bagasjerom har jo begrenset med plass. De fant den ikke. Mens de endevendte resten av bilen, ringte jeg til pappa. Det var han som sist tok av dingsen. I bagasjerommet, sa han. Assistenten og kjørelæreren lette der igjen. Imens ringte jeg Mannen. Han hadde sett den i bagasjerommet sist. Assistenten og kjørelæreren lette der. Igjen. Men nei. Så da ble det ikke noe kjøring. Var jeg letta? Ja. Var jeg veldig flau? Ja! 

Ny time i går. Først skulle kjørelæreren titte på mitt system, før han kjørte bilen til et litt roligere sted så jeg kunne øve. Han spurte meg hvor trepunktsdingsen til rattet var (den taes av når jeg ikke kjører). I bagasjerommet svarte jeg. Kjørelæreren gikk og lette, og nei, han fant den ikke. (AKWARDNESS! Her burde det vært et norsk ord, men flauhet er ikke dekkende nok.) Assistenten lette, og ingen fant. Jeg skjønte INGENTING! Mannen hadde jo lokalisert den, og funnet ut at den hadde falt ut av bagasjerommet da han leverte utstyr på jobben til en kompis. Kompisen kom på jobben til Mannen på mandag, og alt skulle jo være i orden. Jeg ringte til Mannen og han var først stille en stund, og så sa han at den var i veska hans. På jobben. 

Tut og kjør! Det var bare å kjøre til Blindern da, og hente rattdingsen. Da den endelig var på plass, skulle kjørelæreren kjøre på mitt system frem til et sted som var litt roligere. Men nei. Da fikk vi ikke til oppstartsprosedyren. Den er ikke særlig vanskelig egentlig, men det gikk bare ikke. Dermed ringte vi Etac, som har bygget om bilen, og etter en laaang telefonsamtale med diverse triks gikk det endelig! Problemet var da at klokka var 13.30 og timen kun varte til 14.. Det var med andre ord ingenting annet å gjøre enn å la kjørelæreren kjøre bilen hjem igjen. Ring 3 er jeg ikke klar for enda! 

Men neste gang! Håper jeg. Alle gode ting tre! 

  

Veiene er i det minste trygge for meg en stund fremover! 

4 comments on “Fail 

  1. Jøss, er det sååååååå ballete med ombygd bil. Kjenner jeg blir både svett og stressa. Min bil er under ombygging nå, så snart blir det min tur med øvelseskjøring. Lykke til med neste time Carine! Artig og føle bloggen din. Mvh Eva

    1. Nei, det er bare stress med en litt sløv mann 😉 Ikke bli stressa, det kommer til å gå supert!! Tusen takk 🙂

    1. Hehe, det er smooth 😉 Tror ikke jeg helt er der at jeg klarer å tenke på dere som fans altså. Men takk 😀

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *