Kampen om garasjeplassen

Nå må dere hjelpe meg, folkens. Jeg forstår ikke om jeg er veldig urimelig eller om jeg har teite naboer. Det har seg nemlig sånn at den parkeringsplassen vi hadde var umulig for meg å bruke. På den ene siden stod det nemlig en SUV, og på den andre var halve delen av plass-innrammingen dekket av en vegg. Denne veggen var da i veien for rampen som kommer ut på siden, som jeg trenger for å komme inn og ut av bilen. Parkeringsplassen er ellers helt fin, men ikke for vår store bil med rampe. 

Første dagen vi hadde fått bilen var assistenten, mannen og jeg i kjelleren for å inspisere nyervervelsen. Det var da vi innså at garasjeplassen vår var ubrukelig. På den andre siden av nevnte, halve vegg er det vei til å kjøre til et annet rom, og på andre siden er det en plass speilvendt fra vår, bare uten vegg. Eneste plass i vårt borettslags garasje som funker for oss. Tilfeldigvis kom eierene av denne plassen kjørende, mens vi stod og knotet. “Hadde det vært mulig å bytte?”, spør vi, og forklarer situasjonen. “Ja!”, utbryter mannen mens dama ser skeptisk ut. De eier plassen sin, i motsetning til oss, som leier. De vil ikke selge, men går med på å bytte bruksrett mens de bor der. Vi takker dem. De har en bitteliten golf-aktig bil, og mannen tilbyr seg å flytte den med en gang. Vi takker igjen og igjen. Det tar imidlertid litt tid å få vist assistenten og mannen alt med bilen, og etter fem-ti minutter kommer paret ned igjen. Dama står i bakgrunnen og ser sur ut, mens mannen kommer frem og sier “Eh, det er hun som bruker bilen, og hun kan ikke parkere på den plassen. Er det greit at vi tar en prøveuke?” Det er tydelig hvem som er sjefen i forholdet. Vi ser på golfen på den store parkeringsplassen, tenker vårt, men sier selvfølgelig at det er greit. Skjønner hun ikke at selv om hun synes det er vanskelig å parkere der, så er det umulig for meg å bruke den plassen? Hvor parkerer hun ellers? 

Det går en uke, og vi hører ikke noe fra dem. Det går to uker, og tre, fire uker. Da går det vel bra da, tenker vi. Og er virkelig takknemlige. Men så. På fredag var assistent en, Hilde Mette, og jeg på en runde med ting å gjøre, og da vi kom tilbake møtte vi mannen og assistent to, Stina, som ryddet i boden. Akkurat da vi stod og pratet og planla resten av dagen, kom eierene av plassen. “Hvordan går det?”, spurte mannen. Det gikk ikke så bra. Dama hadde skrapet borti SUVen ved siden av, og kostet dem 8000 kroner. Parkeringsplassen var tross alt en stor grunn til at de kjøpte nettopp denne leiligheten. Vi prøvde å beklage og være medfølende. Nå ville de ha tilbake plassen sin. Hilde Mette og Stina var sjokkerte, mens mannen og jeg egentlig bare var paffe. Burde du ikke lære deg å parkere? Skjønner du at du ødelegger for at jeg kan bruke bilen? NAV har lagt over to millioner på bordet for at jeg skal bli mer selvhjulpen, og dette er det som hindrer det?

Samtidig. Det er jo ikke deres skyld eller problem at jeg er i rullestol. Skal de måtte bruke en dårligere parkeringsplass fordi en rullestolbruker tilfeldigvis flyttet inn i blokka deres? Det er kanskje urettferdig å legge ansvaret på dem. 

Nå har vi endt opp med å leie to plasser ved siden av hverandre i stedet. Dobbelt så dyrt, selvsagt. Og vanskeligere å parkere på. Men har jo ikke noe annet valg. 

Det jeg lurer på er, er jeg urimelig som tenker at de (hun) er litt teit? Det er lov å si ja! Eller er jeg bortskjemt og dum som mener at hun burde tenke på meg? Det er jo tross alt hennes/deres plass. 

  
Happy wednesday! 

Share

20 Comment

  1. AnneS says: Reply

    Jeg tenker at det var en god grunn for at de kjøpte akkurat den plassen. Ikke alle har den samme romfølelsen. Det at hun faktisk har kjørt borti SUVen i løpet av noen ytterest få uker på deres plass viser at hun også har en utfordring. Den blir ikke borte ved at hun øver mer på å parkere. Så det er selvsagt dumt at dere må ha to parkeringsplasser for å få plass til rampen, men bytte med det aktuelle paret er rett og slett ikke aktuelt. Hun har også et bilrelatert handicap om ikke omfattende og synlig. De har vist sin gode vilje, men det går ikke. Og dere har funnet en annen løsning som tross alt vil fungere.

    1. carinero says: Reply

      Takk for svar, og så fort! Jeg tror nok ikke jeg klarer å se det som et handikap, og jeg tror nok at hun ville blitt flinkere om hun hadde øvd, men jeg ser poenget ditt 🙂

  2. Cecilia says: Reply

    Jeg tror jeg ville følt akkurat som deg i din situasjon og akkurat som damen i hennes.
    I en perfekt verden hvor alles oppriktige tanke er at man unner sine medmennesker det beste, og at man gjerne kan ofre noe for de som av en eller annen grunn ikke har de samme muligheter som andre, så hadde det vært helt innlysende at man bytter P-plass med dere. Parkering er vel parkering?
    Men i den verden vi lever i, hvor vi kanskje ikke alltid er så rause som vi skulle ønske, hvor vi ikke alltid syns det er greit å ofre noe av egen komfort for å hjelpe naboen, hvor vi kanskje har kjøpt leiligheten nettopp på grunn av den parkeringsplassen, hvor vi ikke liker forandring hvis ikke vi må – der kan jeg også forstå nabodamen.
    For alt vi vet så sliter hun kanskje med angst for garasjer, fobi mot trange plasser, redsel for SUV’er, og selv om dette for deg (eller meg, eller mange andre) ikke er spesielt hemmende i forhold til dine utfordringer, så kan det være altoppslukende i hennes liv.
    Men igjen – jeg ville nok tenkt som deg i ditt tilfelle og jeg ønsker at jeg var en som hadde byttet plass uten å blunke, om jeg ble spurt, men jeg tror (dessverre) at jeg hadde vært mer som damen…. ?

    1. carinero says: Reply

      Hehe, jeg skjønner hva du mener. Det er jo det jeg også tenker. Når jeg prøver å sette meg i andres sko i det minste 😉

  3. Ane says: Reply

    Jeg tenker at du får prøve å fokusere på at de var villige til å prøve. Og så ville jeg kanskje undersøkt om det var mulig å få noe rabatt på ekstraplassen i og med at du er nødt til å ha den. Søker man på “handicapparkering borettslag” på Google kommer det opp en del eksempler på liknende saker som er blitt løst på ulike måter.

    1. carinero says: Reply

      Smart! Takk for tips!

  4. vej says: Reply

    Jeg har nok en mild form for parkeringsfobi og parker ikke hvor som helst. .ganske selektiv faktisk. Hadde jeg måtte grue meg for å parkere hjemme (hvor fobien i utgangspunktet var tatt hensyn til )…synes jeg ikke det hadde vært no særlig. Føler jeg har rett til å kjøre bil selv om jeg ikke er dyktig på parkeringer…
    Hun prøvde om må vel få være ærlig på att det ikke gikk bra.
    Beklager at jeg er litt kynisk her.
    De hadde tross alt kjøpt den for en grunn.

    1. carinero says: Reply

      Null stress å være kynisk 🙂 Men jeg har ikke hevdet at hun (eller noen) ikke har rett til å kjøre bil selv om hun er dårlig på å parkere. Jeg skjønner absolutt hennes side også, dog jeg tror at det ville være fordel for henne, og andre, å øve seg på å parkere fordi det er jo ikke alltid man har mulighet til å være selektiv.

      1. vej says: Reply

        Det har gått helt fint uten uhellet i over 20 år;-).
        Jeg har parkert på de merkeligste steder.
        Man bare parkerer litt lengre unna?,sagt litt enkelt.
        Men hjemme hevder jeg min rett til å ha en god egoistisk parkering. (go siden i vår dobble garasje ) .
        Jeg kunne altså vært den dama som ble litt snurt om mannen byttelånte bort min parkering (uten at jeg er sjefen i forholdet ).
        Meeen skjønner din kinkige situasjon også altså ikke alltid det blir god løsning for alle.

  5. Margit says: Reply

    Enda en med parkeringsvegring melder seg. Jeg parkerer nødig i parkeringshus/garasjer, og ville nok gjort som henne hvis det hadde vist seg å bli veldig vanskelig. Jeg hadde følt meg kjip, udugelig og egoistisk da, om det er noen trøst.

    1. Sofie says: Reply

      Hei Carine,
      Aller først må jeg bare skryte av bloggen din! Du skriver utrolig bra, og gir meg stadig litt å tenke på.
      Når det gjelder parkeringsproblematikken skal jeg ikke kommentere damer bak rattet siden jeg er dame selv….. Men i parkeringskjellere og andre parkeringsplasser er det krav om en viss prosent med HC-plasser, så hvis jeg var deg ville jeg tatt kontakt med borettslaget. Det er urimelig at dere skal være nødt til å betale for to plasser i din situasjon, og dere skal ikke være avhengige av naboenes velvilje for å kunne parkere på en plass du kan bruke.
      Ønsker dere lykke til ?

  6. Kari says: Reply

    Hei.Ser av bloggen at du nå har fått bilen.Håper du har søkt/fått grunnstødnad til drift av bil.Men be om å få et høyere trinn en det du eventuelt har fått.med begrunnelse i at du må leie to p plasser der du bor.Og ” naboene” prøvde i hvertfall å hjelpe.Damen planlegger nok parkeringen sin når hun er ute å kjører,for å unngå uheld .

  7. Hanne says: Reply

    Jeg vil kanskje ikke si at naboen er teit, men det er uansett bare semantikk. Hun er ihvertfall lite raus og mangler omtanke og innlevelse for andre enn seg selv, når hun setter sin manglende evne til å parkere bilen sin opp mot din utfordring med å kunne bruke bilen din.

    Selvfølgelig har hun all rett til å nekte å bytte bruksrett og slå i bordet med parkeringsfobi (er litt i tvil om dette er en diagnose), men det går også an å sette ting i perspektiv. Fobier kan behandles og kjerringer kan ta seg ekstra kjøretimer. For deg er denne situasjonen reell og permanent (og du gjør en imponerende jobb med å finne løsninger!) Jeg skjønner ikke at folk kan være så smålige at de ikke tar hensyn til andre enn seg selv og sitt eget.
    Hva om hun en dag skulle trenge tilrettelegging eller havne i rullestol?

    1. Trude says: Reply

      Såååå enig med deg. Nabodama kan ta seg ei bolle!!!

  8. Cecilie says: Reply

    Jeg har parkeringsangst, men jeg er født skjeløyd og uten samsyn, så jeg ser feil perspektiv og har vanskelig for å beregne avstand. Når jeg parkerer hender det at jeg bommer (vi har ekstra bred garasje, og speilet subber stadig vekk.), så jeg er ekstremt kresen på hvor jeg tør og parkere, og hadde nok også vært vanskelig. Enda så dum jeg hadde følt meg og så dårlig samvittighet jeg ville hatt.

  9. Anne Grethe says: Reply

    Hei Carine. Hvorfor går det ikke å snu bilen?

    1. carinero says: Reply

      Usikker på om jeg skjønner spørsmålet..?

  10. Anne Grethe says: Reply

    Siden det bare er vegg på en side så tenkte jeg du kom til fra motsatt side.. Men ser jo du skriver at der står det en SUV, så forstår litt dumt å måtte vente på at han kjører ut.. Hmmm, ikke lett det der.. Må vel kunne søke om bistand siden du må ha 2 plasser. God tur til Barcelona! Jeg skal dit neste helg 🙂

  11. Ingrid T says: Reply

    Hei Carine
    jeg hadde akkurat samme problem som deg når jeg fikk ny HC bil i fjor, løsningen var at jeg fikk en annen garasjeplass av borettslaget den er utendørs men undertak. det finnes ikke muligheter for at du kan få en HC parkering like ved døren din?

    Jeg er enig med deg hun hadde nok greid å lære å parkere om hun virkelig hadde villet, men i dagens samfunn er det litt for lett til at man ser bare sine egne behov desverre.
    jeg skal flytte nå og må få trappeheis dit jeg flytter(tomannsbolig) og hun som har andre delen av tomannsboligen holdt på å dette av stolen når hun hørte at det skulle komme en heis i nederste del av trappen. heldgivis er det jeg som eier trappen og hun kan ikke si noe, men det er frustrerende når folk bare ser sine egne behov og ikke forstår at det er noe man velger forid man må ikke for å være teit.

    håper du koser deg i barcelona

Leave a Reply