C´est moi, Reise, Transport

Hjemreisen. Med stor H. 

Jeg håper å få noen bilder av Mamsen eller assistenten, for de var mye flinkere til å ta bilder enn jeg var. Men før jeg kommer til resten av Barcelonaturen (med noen skikkelig bra tips!), må jeg fortelle om hjemreisen. 

Flyet vårt skulle gå 13.30, vi skulle dra fra hotellet ca 11, ha god tid, og ikke stresse. Spise litt på flyplassen, kanskje. Men nei.. For det første gikk morgenen litt tregere enn planlagt for oss alle, på grunn av en litt sen kveld dagen før. Vi klarte likevel å gå på flybussen litt over halv 12. En 20-25 minutters busstur senere var vi i full fart fremover, på vei til innsjekkingsskranken (kan ikke sjekke inn på automat når man trenger assistanse), da.. Omtrent samtidig som jeg rekker å tenke “hmmm, hvor er passet mitt?”, ser jeg mammas ansikt gå fra glede til desperasjon. Passene ligger igjen i safen på hotellrommet. 

Fuck! 

Helvete!!! 

(Sorry for språkbruk. Skulle gjerne vist dere et bilde av meg fra da i stedet, men tok ikke noen.)

Mamma løp ut av flyplassen mens hun ropte til meg at jeg skulle ringe hotellet. Assistenten og jeg stod igjen, sammen med tre kofferter, en kabinkoffert og en sammenlagt do/dusjstol og visste ikke hva vi skulle gjøre. Klokken var 12.07 da mamma løp desperat ut etter taxi. Mannen i skranken sa at absolutt siste insjekk var 12.45, men ettersom jeg trengte hjelp måtte det være 12.35. Assistenten prøvde å snakke med ham, men han var kun opptatt av at det var null problem for henne å fly. Stakkars jenta har eksamen på onsdag, og jeg sa at selvfølgelig skal du på det flyet uansett. Hun måtte jo det, det forstod hun også, men ettersom hun er veldig pliktoppfyllende så jeg at hun sleit med det. 

Jeg fikk hotellet på telefonen, de fant passene, og la dem klare i skranken, slik at hun bare kunne løpe inn og ut. Jeg snakket med mamma annethvert minutt, for å høre hvor hun var. Hun fortalte at taxisjåføren lovet å være tilbake innen .45, men da klokka var 12.23, de ikke var kommet frem til hotellet enda, og skrankemannen gjentok og gjentok at det ikke ville gå, og at dette var siste fly til Oslo i dag, da ble det for mye. Jeg gråt. Assistenten trøstet, jeg ringte mamma, og hun gråt. Uten assisten, faretruende få katetere og med jobbintervju dagen etter (i dag), fristet det svært lite å bli en dag ekstra. 

Omtrent samtidig ble skrankemannen byttet ut med tre veldig trivelige mennesker. De trøstet og sa det kom til å gå. 12.27 fortalte mamma at de var på vei tilbake. Vi kan sjekke dere inn når hun er i nærheten sa de tre. De fikk taxisjåføren til mamma på telefon, og sa at det ville gå bra. 12.47 kommer mamma løpende inn i avgangshallen. På grunn av en snill og gal sjåfør som dreit i at det skiftet til rødt lys, og som kjørte i 140 i en 80-sone. Koffertene var sjekket inn, dostolen sendt til spesialbagasje, kjærlighetserklæring til de tre hjelpsomme spanjolene var ytret og vi kunne løpe til gat… 

Nei. Til sikkerhetskontrollen. Som var ekstremt nøye. De ville til og med at jeg skulle bytte stol, så de kunne sende gjennom min. Jeg har aldri opplevd det. Heldigvis fikk HC-eskortert min fortalt at vi skulle boarde et fly om ett minutt, og jeg ble bare kroppsvisitert i min egen stol. 

B52. Forbanna langt unna. Mamma og assistenten løp ned folk, jeg holdt på hatten, og da vi kom til gaten fikk vi applaus fra skrankemannen. Puh! Vi rakk flyet! 

  
En trygg landing på Gardermoen senere, viste det seg at do/dusjstolen hadde tatt seg en ekstra dag i Barcelona. Heldigvis var koffertene med hjem. Dagens hårvask ble gjort i elektrisk stol. Jeg er sånn passe klar for intervju. Tenk på meg i 14.30-tiden!

  
God helg! Hilsen Sløven! 

4 comments on “Hjemreisen. Med stor H. 

  1. Ble stressa bare av å lese det eg :p lykke til på intervju!! Krysser fingrene 🙂

    1. Tusen takk for fingerkryssing, men det hjalp dessverre ikke, kanskje neste gang!

  2. Wow, jeg ble stresset bare av å lese dette! Satt nesten med hjertet i halsen og trodde dere hadde mistet flyen, men flott at det ordnet seg i siste liten… Krysser fingrene for at det gikk bra på det siste jobbintervjuet.

    1. Ja, jeg ble stresset av å skrive det 😉 Jobbintervjuet gikk fint, men jeg fikk ikke jobben. Sorry for veldig sent svar.

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *