Hvem er jeg?
Jeg er Carine. Men hvem er jeg? Hva er jeg?
Da jeg var student syntes jeg det var enkelt å svare, for å være (sosiologi)student er ikke bare hva man bruker dagtiden på, det er en livsstil. Nå er jeg ikke student. Så hva er jeg?

Jeg er en kvinne. Jeg er norsk statsborger. Jeg er sosiolog. Men hva er en sosiolog, det er jo ikke et yrke. Jeg kan ikke kalle meg statistiker.
Jeg er rullestolbruker. Jeg er tetraplegiker. Jeg er ikke-religiøs.
Jeg er hvit. Jeg er blond og blåøyd. Jeg er gift. Noens kone.
Jeg snill og omtenksom. Jeg er flink til å jobbe, jeg er pliktoppfyllende og jeg er pålitelig.
Jeg er jobbsøker.

Disse kjennetegnene betyr så mye. De åpner og lukker dører, de sier hvilke rettigheter, fordeler og ulemper jeg har. Jeg er jo en av verdens heldigste, ettersom jeg er født i Norge. Samtidig som jeg er uheldig på andre måter.

Jeg har tre ganger så stor sannsynlighet for å jobbe deltid, sammenlignet med andre arbeidstakere. I følge statistikken. For min del er jo sjansen for å jobbe deltid omtrent hundre prosent. Hvis jeg får jobb da.
Dersom jeg får jobb kommer jeg i følge statistikken til å tjene 86,5% av det andre tjener. Oppløftende..
Andre har 123 prosent høyere sannsynlighet for å få en lederjobb, som det jeg har. For ikke å snakke om topplederstillinger, der har andre 400 prosent større sjanse enn meg for å havne. Akkurat for meg betyr ikke det så mye, men jeg synes ikke det er riktig at det skal være så vanskelig for andre som meg, som kanskje har lyst.

Som sagt er jeg blant verdens heldigste som er født i Norge. Jeg er stort sett fri til å kunne gjøre hva jeg vil. I noen land har en del av de som er som meg ikke den samme muligheten. De blir holdt hjemme, uten muligheter for å ta seg en jobb, få skolegang, ikke kjøre bil, satt i skogen for å dø, voldtatt, slått, mindre rettigheter enn sine landsmenn, og uten mye fremtidshåp.

Det er forferdelig! I Norge sliter vi med ulikheter og systematisk undertrykking, i mange andre land er det brudd på grunnleggende menneskerettigheter.

Nå tror kanskje noen av dere som har lest hit at det er ulikhet mellom funksjonsfriske og handikappede jeg snakker om. Det er det ikke, det er forskjell på menn og kvinner. Menn er gruppen “andre” i teksten over. Det er ikke greit at det er så store forskjeller.

Hva er jeg?
Jeg er feminist.
Hva mener jeg med det?
Jeg er for likestilling. Av alle, uansett kjønn, legning, hudfarge, funksjonshemminger og religion.

Jeg er ikke for å hindre menn i noe som helst, men for at kvinner skal ha de samme mulighetene som menn. I Norge har vi det på papiret, men mange steder ikke i praksis. Andre steder er det ikke en gang på papiret. Å være feminist handler om solidaritet.

I Norge har vi gjort mye rett, det er høy andel sysselsetting blant begge kjønn. Og for menn og kvinner med lik utdannelse og yrke er lønnsforskjellen omtrent borte. Men. Vi har et ekstremt segeregert arbeidsliv, hvor det for eksempel er flest menn i finanslivet og blant ingeniørene, og flest kvinner i helse- og omsorgsyrker. Det kan man mene hva man vil om, det er ikke fokuset her. Jeg mener i stedet at det må gjøres strukturelle tiltak for å heve lønnsnivået i de tradisjonelle kvinneyrkene. Sykepleiere, helsefagarbeidere, lærere, det er noen av de aller viktigste yrkene vi har i landet, og likevel kommer de ut som inntektstaperene. Hvorfor?
En annen påfallende kuriositet, er at de mennene som jobber i såkalte kvinneyrker, de blir ledere der. Det er gjennomgående.

Glasstaket finnes, men det trengs hjelp ovenifra for å bryte det. Jeg er, som det stod over, ikke-religiøs, så med ovenfra mente jeg politikerene. Jeg har ikke så mye tro på vår nåværende regjering, selv om det er fint at begge regjeringspartiene har kvinnelige ledere. Regjeringen gav skattelette til de rikeste. Hvem er de rikeste, mon tro?

Hva kan gjøres? Det kan kvoteres. (der fikk vel pappa kaffen i halsen!) Jeg mener ikke en dårligere kvalifisert jente, men for eksempel i et firma med ti ledere, kan det ikke være et mål med minst fire av hvert kjønn? Både menn og kvinner har masse å bidra med. Mangfold er bra.

Hva mer kan gjøres? Lengre pappaperm. For det første tror jeg mange menn ønsker det, men synes det er vanskelig på grunn av kjønnsroller på jobben. I tillegg tror jeg noen nybakte mødre ikke vil at mannen skal stjele hjemmetiden hennes. For det andre er det viktig med tanke på kvinner i arbeidslivet. Hvem får jobben når valget står mellom to like godt kvalifiserte kandidater i slutten av 20-årene og de er en mann og en dame? Hvem får forfremmelsen etter fem år, den som har vært borte i to*fire uker, eller den som har vært borte i to*elleve måneder?

Dagens situasjon er ikke valgfrihet for enkeltmennesket, det er valgfrihet for noen enkeltmennesker. Jeg vil ha valgfrihet for alle. Inkludering av alle. Like muligheter for alle.

Hvem er jeg?
Jeg er Carine.
Hva er jeg?
Klar for forandring.

Kilder her, her, her.

Hehe, tok 8.mars på forskudd.

3 comments on “Hvem er jeg?

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *