Schizofreni er skumle saker. Egentlig er alle hodeskader og psykeskader skumle saker. Det finnes ikke (enda) en kur for min ryggmargsskade, men fysiske symptomer er lettere å forholde seg til. Kanskje særlig for andre? Det man kan se er kanskje enklere å begripe? Jeg tror i det minste at jeg har det sånn. Derfor smerter det meg at noen jeg kjenner er schizofren. Det er ikke noen jeg kjenner godt, men det er noen jeg forholder meg til hver eneste uke. Jeg vet ikke om det er andre enn jeg som har oppdaget schizofrenien, men det må det vel være? Når jeg tenker etter vet jeg ikke om det heter schizofreni en gang. Bipolar? Eller er det en form for bipolar? Jeg mener hvertfall god gammeldags dr Jekyl og mr Hyde-tendenser.

I stedet for Jekyl og Hyde heter disse personlighetene NAV Arbeid og NAV Forvaltning. Egentlig heter min bekjente kun NAV, men stakkaren har altså spaltet personlighet. Det er jo svært trist, men jeg har prøvd lenge å være forståelsesfull. Nå begynner jeg å bli irritert over at en slik schizofren instans bestemmer over deler av livet mitt, og gjør det vanskelig og unødvendig komplisert, da blir jeg irritert.

Jeg vet jeg gjentar meg selv til det kjedsommelige, men det handler igjen om transport til jobb-saken, som jeg har vært inne på en, to og tre ganger før.

21.01.15. Assistenten og jeg ringer til Samres, som styrer TT. For å få faste reiser til jobb må bydelen få bekreftet at jeg har jobb.
23.01.15. Assistenten og jeg får tak i bydelen. Nei, slikt er flyttet over til NAV. Kun hvis NAV gir avslag kan bydelen ordne. (Åh, som jeg minnes de glade dagene hvor jeg faktisk trodde man hadde et NAV å forholde seg til! Det var en enklere tid.)
23.01.15. Vi ringer til NAV. Riktig mann er ikke å få tak i.
26.01.15. Assistenten og jeg ringer NAV. Nei, de vet ikke og må ringe tilbake.
29.01.15. NAV ringer tilbake. Jeg må ha et tiltak for å få fast reise. Hvor ulogisk er ikke det? Du må ha et arbeidsrettet tiltak for å lære å komme i arbeid, når du allerede er i arbeid? Min jobb, som jeg har skaffet helt uavhengig av NAV blir dermed opprettet som et arbeidsrettet tiltak. Som skal hjelpe meg i jobb. Eh… Det er jo nesten parodisk. Det var her jeg begynte å få bange anelser. Han sier jeg må søke om reisestønad på nettet.
02.02.15. Snakker med bydelen. De vet hvilket skjema jeg skal benytte i søknaden til NAV. Det skal komme i posten.
05.02.15. Aktivitetsplan kommer i posten. SSB har blitt til arbeidstrening og jeg har fått meg tiltak. Det står imidlertid svart på hvitt at jeg har krav på støtte til reise. Jeg søker på nettet.

14.02.15. Jeg skjønner nå at NAV ikke er NAV. Det er NAV Arbeid, som hører til bydelen min, og NAV Forvaltning, som styrer pengene. Forvaltning gir meg avslag på søknaden.
16.02.15. Jeg ringer til Arbeid. Han sier han ikke skjønner hva som har skjedd. Jeg spør om jeg kanskje skal ringe til Forvaltning, men han sier det ikke er lov. Ingen kan ringe til Forvaltning. Arbeid skal sjekke opp.
17.02.15. Arbeid har sjekket opp. Forvaltning sier at jeg får 4125 kroner i måneden i grunnstønad, og dette skal dekke reiseutgifter. Jeg forteller Arbeid at det ikke stemmer, jeg får ikke grunnstønad. Arbeid noterer hva jeg “mener”. Jeg poengterer at jeg ikke mener noe som helst, det er fakta at jeg ikke får grunnstønad.
18.02.15. Jeg ringer Forvaltning selv om det ikke er lov. Det var visst lov likevel. Forvaltning sier ingenting om grunnstønad, men at jeg ikke står på noe arbeidsrettet tiltak, og de kan dermed ikke gi meg støtte. Dette må Arbeid opprette, sier Forvaltning. Jeg sier at jeg tror de har gjort det, men det ser ikke Forvaltning.
19.02.15. Arbeid ringer meg. Jeg forteller om samtalen med Forvaltning dagen før, om at jeg ikke får grunnstønad og at tiltaket må opprettes. Selv om jeg har fått papirer på det i posten allerede. Arbeid sier at han har fått to beskjeder. Først gjentar han dette med grunnstønad og så sier han at jeg får reisestøtte likevel. Han oppretter en avtale med Oslo taxi, jeg kan bestille bilene til når det passer og regningene går til NAV. Uvisst hvilken NAV..
20.02.15. Assistenten ringer Oslo taxi og bestiller bil. Den er helt presis, de spør ikke om penger og er veldig hyggelige. Vi skjønner ingenting, og jeg sier #robert? til flere. Men jeg vet jo at det ikke er Robert.
24.02.15. Jeg er en uke på Sunnaas og ikke på jobb. Arbeid ringer. Forvaltning sier at jeg ikke kan ha den avtalen likevel. Jeg skal fortsatt få støtte, men må betale privat og sende inn kvitteringer. Mer styr, men det går jo greit. Jeg ber om å få det skriftlig, og mottar en epost.
26.02.15. Jeg kommer hjem og finner et brev i postkassa. Forvaltning har sendt meg forvirrende post. Innvilget, men likevel ikke?

02.03.15. Jeg ringer Forvaltning og spør om brevet. Forvaltning sier det er fordi de ombestemte seg etter avslaget i februar. Grunnen til at det står 0 er at regningene går rett til NAV. Jeg sier at jeg fikk en telefon forrige uke fra Arbeid om at Forvaltning hadde ombestemt seg. Forvaltning stiller seg uforstående til dette. Etter en del leting finner Forvaltning et notat på meg om at avtalen med Oslo Taxi er kansellert etter samtale. Forvaltning sier at dette er det Arbeid som styrer. Jeg må ringe dem og finne ut hvorfor. Jeg ringer Arbeid, men han er opptatt frem til 11, og ringer meg ikke tilbake.
03.03.15. Jeg er mer frustrert og irritert enn noen gang, og skriver dette blogginnlegget. Er det nødvendig at det skal være så vanskelig? Det har nå tatt halvannen måned, hvor jeg har styrt med TT, 21-buss, egenbetalt taxi og, en dag, NAV-betalt bil. Jeg blir matt. Er det ikke mulig å kommunisere bedre innad? Innser at schizofreni-sammenligningen ikke lykkes helt. Tar selvkritikk, men er for oppgitt til å endre. Ønsker bloggleserne mine en god dag. Pass på psyken!

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *