Carine tipser

Åh, dere ass! Nå har jeg lest litt om høysensitivitet, og jeg tror dere kanskje har rett. Jeg har aldri hørt om det før en gang. Tusen takk!

Jeg tenkte å komme med litt tips i dag. Jeg vet at mange andre bloggere kommer med tips til nettbutikker, treningsformer, mat, kosttilskudd og sikkert evig mye annet. Ærlige meninger for penger. Jepp. Jeg vet også med meg selv at jeg er helt objektiv når det står om mange tusen kroner. Eh.. Ja ja, dette skal ikke være et toppbloggerinnlegg, så det er egentlig ikke meningen å harselere med mine medbloggere.

Tips var det dette skulle handle om. (Herregud, jeg er så alt for god til å skrive meg bort, også blir innleggene alt for lange!) Jeg tror vi kan kalle dette blogginnlegget (eller spalten? Nei, det blir nok neppe noe fast) Carines guide til tetraplegikerlivet. Mye er nok overførbart til andre “rullestolgrener” også, men det er nok en del enklere å være mer selvhjulpen som paraplegiker.

1) TTT.
Dette er den aller viktigste regelen. Ting tar tid. Og med ting mener jeg alt! Det tar tid å bygge seg opp og lære nye teknikker. Det tar tid å bygge muskler (hvis du ikke er lettrent som meg da, hehe). Det tar tid å søke på hjelpemidler og støtteordninger, og mye lenger tid å vente på svar. Det tar tid å vente på transport, tid å få penger, tid å få jobb. Jeg føler jeg bruker et helt årsverk på bare å vente. Det er dritkjipt, men om man lar irritasjonen komme under huden på en, så tror jeg man risikerer å bli gal.
Jeg er stort sett ganske flink, men til tider klikker det for meg og. For eksempel i transport-til-jobb-saken. Torsdag for halvannen uke siden fikk jeg endelig en telefon fra saksbehandleren min i NAV arbeid. Nå hadde han fått klarsignal fra NAV forvaltning til å gi meg arbeidsreise. Dette innebar at han laget en avtale med Oslo Taxi, og jeg kunne bare ringe og bestille reiser til og fra jobb, og så gikk regningen til NAV. Det var magisk, og da jeg dro til og fra jobb fredagen etter var jeg over meg av begeistring. Så mye frem og tilbake var nesten verdt det for en så enkel ordning. Men. Det var selvsagt for godt til å være sant. Mens jeg var på Sunnaas ringte NAV arbeid igjen. NAV forvaltning hadde ombestemt seg. Avtalen ble kansellert, men han sa jeg kunne kjøre taxi, legge ut og få refusjon. Ok da, det er jo mer byråkrati og styr (TTT), men det går jo greit. Da jeg kom hjem fra Sunnaas hadde jeg imidlertid fått dette brevet i posten.

Så nå er jeg forberedt på enda mer tid og ressurser brukt.. Dette gir jo ingen mening!

2) TV-serier
Det går mye tid til sitting og avlastning i senga. Min underholdningskilde (når jeg ikke blogger) er stort sett tv-serier. Det er virkelig lurt om man klarer å ikke se på tid brukt på tv som bortkastet tid, for det er ikke alltid lett å lese. Liggende er det for eksempel veldig vanskelig med dårlige fingre og triceps. Jeg er en serieslave og ser (og anbefaler) følgende serier:

De jeg ser med Mannen:

-Game of Thrones. Dessverre bare ti episoder i året, men en av de beste seriene som finnes. Her finnes alt: drama, spenning, politisk spill, et overnaturlig bakteppe, makt, og kjærlighet. Hvem trenger mer?
-House of Cards. Politisk spill i og rundt det Hvite hus. Kevin Spacey er fenomenal. Se!
-Downton Abbey. Elsker karakterene, kostymene og konfliktene.
-Castle. Krimserie i mange sesonger, men denne går faktisk fremover i motsetning til mange andre.
-Criminal Minds. Også krimserie i mange sesonger. Men jeg er veldig glad i karakterene, særlig nerden Spencer Reid.
-How to get away with murder. Handler om akkurat det tittelen sier.
-The Killing. Dette er den amerikanske versjonen av Forbrydelsen. Kun sett de to første sesongene, men de er veldig bra og spennende.
-Homeland. Er Brody en omvendt terrorist eller ei? Veldig spennende, og veldig bra skuespill av Claire Danes.
-Big Bang Theory. For vi kan kjenne oss igjen. Neida. Joda. Neida..
-Lilyhammer. Her har vi akkurat begynt, men anbefales altså!

De jeg ser alene:
-Grey’s anatomy. Ingen over, ingen ved siden. Dog litt mer nasty å se operasjonsscenene når man tenker, oi, det er sånn jeg har gjort!
-Suits. Elsk! Jeg er hemmelig forelsket i alle menn i dress, og i Mike Ross (karakternavnet) i denne serien spesielt.
-Scandal. Av samme dame som har laget Grey’s. Jente/dramaversjonen av House of Cards.
-Hart of Dixie. Denne er ikke sååå bra som de andre, men jeg har en jentecrush på Rachel Bilson og en irrasjonell trang til å dra til Sørstatene, og da er denne serien fin likevel.

Og av fullførte serier er Friends den aller beste, og How I Met Your Mother er god i de første sesongene. Og Mammon, Øyevitne, Side om Side og Kampen for tilværelsen er gode NRK-serier!

Tar gjerne i mot tips til flere serier! Hehe, tv-slave!

3) Intimgrenser
Er man ny i handikapgamet må jeg bare få anbefale å kvitte seg med intimgrenser. Kropp er kropp, og det er ikke så mye å bry seg om. Bæsj, tiss og promp kan være flaut, men alle gjør det, og de som jobber med å hjelpe deg med disse tingene har garantert vært borti verre!
Og så etter litt tid er det greit å få noen tilbake. Jeg synes for eksempel nå at å være naken i dusjen er ok, men ikke frem og tilbake til dusjen. Det er nok sunt ha noen grenser, og jeg har hele tiden tviholdt på å holde det intime livet til mannen og meg privat, borte fra alle pleiere og assistenter. Men hvor andres grenser går er nok veldig individuelt.

Det jeg synes er vanskelig med intimgrenser nå er hvor de går med tanke på vennene våre. I går var Mannen og jeg på konsert med Anders og Shala (På Ingensteds, og så Tom Roger Aasland. Veldig kult! Og HC-vennlig)

Da hun var med på do sølte hun litt urin på hånda si. Jeg lo masse av henne, for jeg vet at det går fint. Mange av vennene våre er invitert veldig inn i den innerste sfære. Men jeg vet at dersom det hadde vært noen andre som gjorde akkurat det Shala gjorde i går, hadde jeg blitt veldig flau over å ha satt han/henne i en situasjon der man ender opp med å søle en annens urin på seg selv. Akkurat hva jeg er komfortabel med å gjøre med hvem er jeg ikke helt på det rene med selv.

4) Ha tålmodighet med andre
De aller fleste, både kjente og ukjente, prøver stort sett å være hjelpsomme. Dessverre er det mange ganger sånn at “hjelpen” kan være mer til bry enn hjelp, men jeg prøver veldig å lese alle i beste mening likevel. La venner, familie, assistenter og andre få prøve og feile. Gi gode, enkle instruksjoner. Der sleit jeg lenge, for jeg hadde for lange setninger og for mye forklaring. Det viser seg at “ordre” er bedre, selv om det faller meg svært unaturlig. Men jeg gjør det med et smil!

5) Bli hardhudet
Dessverre er det sånn at en svært marginal gruppe mennesker ikke prøver å være hjelpsomme. Og med det mener jeg at de ikke er nøytrale, men regelrett kjipe. For eksempel i går, da vi etter konserten skulle ta bussen hjem, var det en del mennesker på bussen. Ikke rushtidsfullt, men en del folk. Vi kom oss på, og spurte om vi unnskyld kunne få plass på det åpne området på midten.
-Skal VI flytte oss for DEG? Spurte en kvinnelig partysvenske.
-ja! Svarte en mann. Heldigvis slapp jeg å svare selv, for jeg blir så satt ut når folk sier sånn. Men det er bare å bli hardhudet. Jeg faller veldig lett inn i en “unnskyld at jeg er til”-holdning, men man må bare ignorere.

6) Ta sjanser, livet er ikke over
Spis, elsk, lev heter en bok jeg ikke vil lese. Men oppfordringen er god. Hvor gøy er det egentlig å gå i trapper? Det er nesten ingenting man ikke kan delta på nå, som man kunne før. Det er dritkjipt å si nei til å gå på fest fordi det er i tredje etasje, men de fleste ting er ikke i tredje. Er man åpen for hjelp er det mulig å gjøre det meste. Litt mer planlegging, litt flere forbehold, men om man er åpen for at TTT, så er verden like oppnåelig som før. Det er bare litt annerledes. Og det er mye som kan forandres på!

Oioi, nå skrev jeg for langt igjen!! Sorry. Nå er det femmil! Talast!

Share

Leave a Reply