Her sier tittelen det meste om min fredagskveld. Neida. Joda. Nei, det begynte veldig fint, med middag hos min kompis MT, med Shala, Anders, Mannen og kjæresten til MTs samboer/romkamerat, la oss kalle henne Alice. Vi jentene skulle etterpå på en konsert med koret Birkelunden Brøstklang, hvor en venninne av oss synger, mens guttene skulle på John Dee og se på det nordnorske reggeabandet, Manna. Jeg var elendig på å ta bilder, men jeg fikk dette på snap av MT. Jeg har redigert/kuttet ut Shala, Anders og Alice, så oppløsningen er sikkert elendig.
Koret vi skulle se på skulle synge på Cafeteateret på Grønland, et sted som over hodet ikke er tilrettelagt for rullestol. Lokalet er i andre etasje, med femten trinn opp. Toalettet er derimot i kjelleren. Planen var at guttene skulle bære meg og stolen opp, også skulle vi ta TT og trappeklatrer ned og hjem. Vi håpet også at vi kunne finne et hjørne å kateterisere i underveis. Det var ikke så mange hjørner, men etter konserten dro ganske mange folk, så det gikk fint. Igjen ble jeg bevisst på hvor utrolig glad og takknemlig jeg er for at jeg kan kateterisere/tømme blæra gjennom navlen, slik at det er mulig å tisse selv om det ikke er fysisk mulig å komme til toalettet. Jeg foretrekker jo selvsagt at det foregår litt privat, men å flashe navlen er ikke like ille som å måtte vise frem… Ja, du vet.
Problemet begynte imidlertid i halv åtte-tida, da jeg fikk en sms av Mannen om at TT ikke hadde mulighet etter 22.50, og Manna-konserten skulle ikke være ferdig før midnatt. Snille guttene ville imidlertid være med å spleise på kommersiell taxi, så vi kunne dra senere. Vi bestilte derfor rullestoltaxi og trappeklatrer fra Norgestaxi, som skulle være hos oss 00.15. Cafeteateret stenger 00.30, så vinduet mellom konsertslutt for Mannen og stengetid for meg var jo ganske kort. Men det så jo ut til at det gikk i orden. Jeg har jo irritert meg maaaange ganger over at TT er treige, men når det koster 50 spenn er det mulig å finne seg i noe forsinkelser. Jeg hadde derfor store forventninger til Norgestaxi.
Da var det bare å nyte koret, og de var virkelig utrolig flinke! Temaet var Guilty pleasures, og det var alt fra 90s til gamle barnesanger, musikalmusikk, MGP, nasjonalsanger og Lion King. Veldig bra! Etter konserten satt vi og pratet, drakk litt og ble bedre kjent med Alice.
Ti over tolv kom Mannen. Da var lokalet tomt, med unntak av oss. Klokka ble kvart over, ti på halv og fem på halv. Da ringte Mannen til Norgestaxi, og de pratet med sjåføren som visstnok var på vei, og som skulle ringe oss opp med en gang. Ti minutter senere hadde fortsatt ingen ringt, og Mannen ringte tilbake. Da hadde jo egentlig Cafeteateret stengt, og selv om de to ansatte egentlig bare ventet på å få dra, var de veldig blide og tålmodige. Denne gangen ble Mannen satt over til sjåføren. Han var forsinket på grunn av omkjøring på Mosseveien. Greit nok, men det som var et større problem var at han ikke visste at han skulle hente en rullestol i andre etasje, og ikke visste at han skulle bruke trappeklatreren.
Da han omsider kom, ca kvart på ett, var vi veldig irriterte over å ha måttet vente, og oppsøke informasjon selv. Vi hadde dermed ikke så veldig lyst til å betale for at han skulle flytte på setene og selve trappeklatringen. Shala gikk ned og skulle si det, men det kom ikke på tale. Egentlig var sjåføren ganske sur, og sa at han ikke tok bestillinger så sent. Informasjonen innad i Norgestaxi virker dermed ikke veldig bra, da vi bestilte bilen klokken åtte.
Da vi kjørte fra Cafeteateret var takstameteret allerede på omtrent 400 kroner, og da vi kom hjem betalte vi den nette sum av omtrent 700 kroner. Mye å betale for halvannen time ekstra ute. Det som er kjipest er at vi ikke har noen andre alternativ. Oslotaxi har ikke trappeklatrer, så de var utelukket å bestille fra. Personalet på Cafeteateret var veldig søte, og tilbød seg å hjelpe til å løfte meg ned igjen, men siste banen gikk 00.26, og vi kan jo ikke akkurat slenge oss i en taxi fra gata.
En egentlig fin kveld fikk altså en vond bismak, og vi var ikke så veldig blide da vi kom hjem. Heldigvis er vi ikke langsinte noen av oss. I kveld er det middag med svigerfar som står på planen. Jeg skal være flinkere med knipsingen!
God lørdag!