Dagen før jeg ble 10 stod jeg i stua til Besta, min fine farmor, og sa til henne og de andre til stedet: se godt på meg nå, for når dere ser meg i morgen er jeg 10 år! Jeg var litt flau etterpå for alle lo av meg, men jeg syntes også det var viktig å si for 10 år er stort. Det første runde tallet. Første tosifferede tall.

Min tiårsdag ble feiret på Grendehuset (jepp, Bærum er bygda!) med discobursdag med hele klassen, Absolute Music 17 og dansing med guttene, hvor man så vidt holder på hverandres skuldre mens man beveger beina fra side til side. Good times!

I dag fyller jeg 10 for andre gang i livet. Ok, så fyller kanskje ikke jeg 10, men vi. Vi har vært kjærester i 10 år! Tenk på det!

07.07.05 sendte kompisen min, som jeg var veldig betatt/litt forelsket i, meg en melding hvor det stod “OK om jeg sover hos deg et par dager? Huset er fortsatt mongo”, og med det mente han at gulvene i første etasje ble slipt, og han kunne ikke være hjemme. Vi var gode venner, hadde flørtet masse gjennom våren, men hadde omtrent aldri avtalt å være alene sammen. Likevel endte vi mistenkelig ofte opp med å være alene, hehe. Betatt som jeg var, i tillegg til å være alene hjemme, sa jeg selvsagt ja.

Vi dro på Meny på Østerås og kjøpte både reker og biff, spiste biffen på balkongen og så Bruce Almighty med alt ekstramateriale (!) fordi ingen ville legge seg. Bare sitte på sofaen. Helt tett. Til slutt måtte vi jo legge oss, og jeg viste ham inn på mitt rom, mens jeg.. Sov på mammas rom. (Herregud, vi var så uskyldige at det nesten er pinlig!).

Dagen etter, altså for 10 år siden i dag, ble det reker på verandaen til frokost og så bare begynte vi å kysse. Vi var i leiligheten hele dagen, spilte spill, pratet og så sikkert litt på tv, alt mens vi kysset. På kvelden skulle han hjem igjen, men før han dro sa han “Nei, sånn her kan vi ikke holde på uten å være sammen”, så da ble vi det. På kjøkkenet til mamma, omtrent halv syv på kvelden 08.07.05. Jeg dro til Trill på kvelden også feiret vi med Solo og Toffefee på verandaen hennes. Nå kjenner jeg mennesker i alle aldre som ikke blir sammen bare fordi de kysser en hel dag, men jeg er så uendelig glad for at han bare gjorde kort prosess. 

Jeg visste det ikke da, men det var en av de aller viktigste dagene i hele livet mitt. Nå har det gått 10 år, og jeg er mer forelsket i han enn jeg noen gang trodde var mulig. Han er helt perfekt for meg, og jeg er så ubeskrivelig lykkelig for at ting gikk som de gikk.

Hurra for Mannen, for oss, og for kjærleiken! Og for det første (av mange!) runde tallet!