En ode

Da jeg første gang var nær deg la jeg ikke merke til det, det var så mye nytt å føle. 
Jeg visste ikke hvor viktig du var før du ble tatt fra meg. 
Det gikk bra i starten, det føltes friere uten deg så nær. 
Helt til en morgen, da jeg forstod hvorfor du var enkel å ha med å gjøre.  

Da jeg andre gang var nær deg var det mitt eget valg. 
Jeg valgte deg for frihet, fritid og det å kunne sove, jeg trodde det var det beste. 
Men du var mye vanskeligere andre gang, du gav smerter, frustrasjoner, sår og dragning. 
Likevel var du så mye bedre enn om jeg skulle vært deg foruten. 

Da jeg for tredje gang hadde deg hos meg var det kort og intensivt. 
Du var større, du var mer. 
Men jeg visste at det snart skulle ta slutt, så jeg holdt ut. 
Dette skulle være siste gang. 

Siste gang for oss to. 
Nå er du her igjen. Fjerde gang du er nær meg, er hos meg. Det er over et år siden vi møttes sist. Du fant en annen vei inn denne gangen. Jeg både hater at du er her, men er samtidig takknemlig for at du er tilgjengelig når jeg trenger det. Jeg tror jeg er glad i deg, men håper at du ikke blir her så lenge denne gangen, kjære Permanent Kateter. 

  

Share

Leave a Reply