Lørdag skrev jeg om hvorfor juni/juli har vært litt ekstra tunge. Selv om det gav seg i løpet av forrige uke, var ikke den uka den enkleste heller. I motsetning til den foregående tiden var imidlertid forrige uke tung fysisk fremfor psykisk. Jeg var nemlig tilbake hos min gamle kjenning, permanent kateter. Jeg skrev et dikt, eller en ode, til permanent kateter sist uke, og har skjønt at det har vært grunnlag for noen spørsmål. 

Jeg har ikke så lyst til å gå i detalj om hvordan det ble sånn, men jeg fikk urinrøret, altså mitt ekte, medfødte urinrør, utblokket søndag for en uke siden. Ja, du følte riktig; au! Det gjorde at det ble sår, blod og ubehag i blæra/urinrøret. Blod i urinen, lekkasjer fra både urinrør og navleåpningen (fra kontinent urostomi) og unormalt mye spasmer. Det sier seg selv at det ikke var happy times. Jeg tuller ikke når jeg sier at assistenten måtte skifte på meg tre ganger på 70 minutter sist søndag. Aldri vært borti noe lignende. Mandag turte jeg dermed ikke forlate senga og de fire kladdene (plastark med oppsugingsevne) jeg satt på. Tirsdag var jeg lei, jeg ville på jobb, hadde jo vært sykemeldt i over en uke. Heldigvis fikk jeg tak i en uroterapeut på Rikshospitalet, og fikk dratt dit og satt inn et permanent kateter i navleåpningen. Da fikk urinrøret ro til å gro i fred. 

Selv om permanent kateter er ganske dritt, er det veldig bra at det finnes, det reddet meg både fra lengre sykemelding, poking i såret under hver kateterisering og sikkert en rekke lekkasjer. Ulempen med permanent kateter, bortsett fra at det er vanskeligere å kle seg, er at det er som en åpen motorvei for bakterier inn til blæra, eller med andre ord; permanent kateter er synonymt med urinveisinnfeksjon. Lørdag var stix etter stix positiv, men jeg har heldigvis et lite lager av både urinprøveglass og antibiotika. 

Nå er jeg symptomfri igjen, men har noen dager til på antibiotika før jeg er helt friskmeldt. Men NÅ anser jeg alt dritt som ferdig, og ser kun fremimot siste uke i ubetalt jobb (denne uka), og tre ukers ferie fra neste tirsdag. Wuhu! 

  
Oransje er det nye svart, har jeg hørt!