Så var vinferien over for denne gang. Selve ferien er heldigvis ikke over på noen dager til, men nå er det Berlin og bryllup som står for tur, ikke flere vingårder og vinsmaking. 

Ettersom Heidelberg er litt utenfor vinområdet Pfalz var det kun i går vi dro på vingård. Det var nesten en time å kjøre, men vi var hos noen av topprodusentene av Riesling, så det var verdt det. De var veldig generøse med hva vi fikk smake, og best av alt; prisnivået er noe helt annet enn i Burgund. 

De to andre dagene har vi brukt her i byen. Den første dagen ble byturen litt ekstra spennende, for da fant vi plutselig ut at det ene dekket mitt var svært flatt. Jeg har ikke så mye dekkerfaring, men det betyr altså økt punkteringsfare. På alle brosteinene er det enda høyere punkteringsfare, ettersom noen av dem er ganske spisse. Vi måtte derfor bruke litt tid på å finne et sted som kunne pumpe dekk. 

  
Vi fant heldigvis en sykkelreperatør! 

I går var vi på Heidelbergs største turistattraksjon, et gammelt slott. Opp til slottet kunne man kjøre Bergbahn, som ligner litt på Fløibanen i konstruksjon. Det var veldig gøy med banen, for det er så bratt opp på fjellet. Som rullestolbruker kan man bare ta den til første stasjon, slottet, men tror det er fint å ta den helt opp. 

  
På slottet er det fint, men enda mer brostein. Brostein, brostein, brostein. 

  Utsikten er pen da.  

  
Dette tårnet hadde rast sammen. 

Selv om det ikke var det enkleste å komme seg rundt på slottet, må jeg si at Heidelberg generelt må være ganske rullestolvennlig, for det var mange rullestolbrukere her. Skjønner ikke helt hvorfor, for toalettene på de fleste stedene var ganske utilgjengelig, men byen er jo rimelig flat. 

Nå skal vi snart reise i den alt for fulle bilen til Berlin, med Order of the Phoenix (jepp, har kommet til nr fem nå!) på lydbok. Hurra.