Siste stopp på ferien var Berlin. Jeg har vært i Berlin to ganger tidligere, begge gangene elsket jeg byen, og begge gangene var jeg gående. Nå.. Liker jeg fortsatt stemningen, maten, drikken, bydelene og stedene der, men det er ikke det samme når man ruller. 

Jeg vet ikke helt hvor jeg har det fra, men jeg hadde hørt fra noen at Berlin var godt tilrettelagt for rullestolbrukere. Jeg er ikke enig, i hvert fall ikke når det kommer til Prenzlauer Berg og nord i Mitte, som var stedene jeg var mest denne gangen. Jeg tipper at museene er tilrettelagt, og samme med områdene helt i sentrum, men jeg har sett mye av det fra før og valgte det dermed bort denne gangen. Vi ville helst bare gå/rulle i byen, titte i butikker og spise og drikke når det falt oss inn. Det var jo det vi endte opp med å gjøre også, men det er mange høye terskler og få rullevennlige toaletter. Heldigvis var vi mange, og det finnes hauger av hoteller som lar en bruke deres HC-toaletter. Det er også, som alle andre steder vi har vært denne ferien, mye brostein. Alt dette var imidlertid fiksbart. 

Hovedgrunnen til at jeg syntes Berlin var litt irriterende reisemål var todelt. For det første kjører rullestoltaxiene kun om formiddagene. Ber du om en på ettermiddagen forventer de at du kan gå. Veldig stilig å finne ut det når man er på vei til en vielse, for deretter å få det bekreftet igjen på vei til festen.

 
Nestemann ut!   

  
  
Moro å vente på taxi som aldri kom!

Vi rakk både vielse og middag, men det var takket være hotellansatte som kranglet, og en lang taxitur der mannen dro til hotellet for å hente forflytningsbrett så jeg kunne sitte i forsetet og deretter hentet Shala og meg på vei til middagen. Kanskje burde man alltid ta høyde for sånt, men når man både sjekker og dobbeltsjekker er det fortsatt utenkelig for meg at ikke alt går på skinner. 

For det andre, og apropos skinner, var heisene til S-Bahn koplet ut og/eller i ustand, slik at jeg ikke kunne kjøre fra stasjonen jeg var på. Møtte en ansatt som ikke beklaget, men kun fortalte oss at det var umulig. Takk skal du ha. Hva skjedde med Ordnung müss sein?  Det gjorde jo at jeg heller ikke turte å ta en annen stasjon, tenk om jeg gikk av toget, men ikke kom ned fra stasjonen. Det var ikke markert noe sted at det ikke var tilgjengelig for rullestolbrukere nå, så det var umulig å vite. Ikke verdens undergang, men litt irriterende.  

Æh. Dette ble mye klaging! Vi hadde det kjempefint i Berlin også. Hotellet var supertilgjengelig (i31, i Invalidenstrasse, passer bra! Litt dyrt kanskje) og maten var super. 

  
Fikk ikke shoppet så mye, men med vin til mange tusen gjorde det egentlig ikke så mye. Bryllupet var nydelig og bursdagen til Mannen ble veldig trivelig. 

  
Har ingen grunn til å klage, altså! 

  
…sånn bortsett fra over hvor kjipt det var å dra fra 30 grader og sol til 12 grader og regn. Hrmpf. 
Jeg har forresten fortsatt åpen My Story på Snapchat. Carinero heter jeg der!

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *