Ikke så stor stemning i heimen i dag. Mannen er bakfull og vi gruer oss begge til RBK-Stabæk klokken 18. De engelske lagene våre møttes i går, hvor United vant over Liverpool. Mannen mener dermed det er rettferdig hvis RBK vinner i dag, men jeg bryr meg hundre ganger mer om Stabæk, så jeg er ikke enig. 

Jeg har prøvd å planlegge høsten litt i dag. Det viser seg at jeg skal bort tre av fire helger i november. Først skal vi i bryllup til Mannens fetter i København, så skal jeg på hyttetur med venninner, og siste helgen skal jeg på spinalseminar og julebord med LARS. Så mye planer kan gjøre hvem som helst sliten, men når du må planlegge med assistenter, timer og mål på dører, toaletter og rull-inn-dusjer er det ekstra slitsomt. Samtidig er jeg svært takknemlig for at jeg faktisk kan gjøre alt jeg vil. Tenk så heldig jeg er som har BPA, slik at jeg kan reise, gjøre om på planer og delta på hva jeg vil. Det er jo ikke en selvfølge, selv om jeg til tider glemmer det er det jo en svært alvorlig og høy skade jeg har. Jeg tror ikke du skal mange år tilbake før både hjelpemidler, kunnskap og støtteordninger var så begrenset at komplett ryggmargsskade på C-nivå (nakke) var ensbetydende med svært mye hjemmesitting, eller kanskje institusjonsliv for de uheldigste. 

Det er lett å glemme hvor heldig jeg er oppi det uheldige. Ikke at jeg fokuserer så mye på det negative heller, men det er lett å ta alt det gode som en selvfølge, og irritere meg over alt som ikke er på topp. I dag, hvor ting har gått litt sakte, har jeg hatt tid til å tenke over at jeg er heldig som kan klage over at det blir for mye å gjøre i november. Heldig som ikke må sitte hjemme og vente på hjemmesykepleien. Heldig som kan gå på jobb. Heldig. 

Jeg håper det vil være like enkelt for meg å ha tilgang til hjelpetjenestene etter valget i morgen også. Krysser fingrene for et nytt byråd og en fortsatt rød bydel! 

  

Egentlig var planen min i dag å lage en ny videoblogg, men jeg venter på at tema for innlegget skal komme i posten. I mellomtiden kan jeg minne om min forrige: her

Kryss fingrene for Stabækseier da! 

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *