Jeg vet ikke hvor mange kjøretimer jeg har forsøkt å ha nå, uten at det har blitt noe kjøring. Det har vært diverse grunner til det, stort sett smågreier med hånd-gass/brems-systemet. Men dere, i går, for aller første gang siden juni, ble det kjøring! Helt til Grefsenkollen og vel, ikke helt tilbake til Torshov, men et godt stykke på veien. Det gikk overraskende bra, synes jeg. Kjørelæreren var ikke like overbevist, men han sa det ikke var verre enn sist. Det er godt nok for meg, for jeg har ikke øvd. Nå har imidlertid to av assistentene sagt at jeg kan øvelseskjøre med dem. Etter å ha sittet på, altså, så de vet hva de tilbyr seg. 

  In action! 

I kveld skal vi feire en av mine beste venner; Anders. Dere har jo allerede hørt mye om han her på bloggen, så jeg føler ikke at jeg trenger  beskrive ham. Jeg er en bursdagselsker, og selv om det ikke er min dag i dag (22 dager igjen!), så er jeg så utrolig gira og glad fordi jeg får lov til å feire en av de jeg er aller mest glad i. Hipp hurra for deg, Anders! Du er fantastisk. (Og jeg vet at dette ikke er ditt favorittbilde, men jeg elsker det!)

 Det er imidlertid ikke kun Anders’ bursdag som er viktig i dag. Stabæk spiller for sølv borte mot Mjøndalen. Jeg har Stabæk-øredobbene på, kan ikke gå i drakt i bursdag. Håper de bringer lykke! 

  
Håper alle har en lykkelig lørdag!