I dette innlegget kan “kjøre” byttes ut med “sitte på” i samtlige tilfeller, men bruker likevel kjøre fordi det er enklere.
Jeg har kjørt bil i mange land. Jeg har reist mye, og dermed også kjørt mye. Noen steder har det føltes trygt, slik som sommerene i Frankrike da jeg var yngre, og på biltur nå i sommer. Andre ganger har det vært overveldende og vanskelig for den bak rattet, som ved innkjøringen til LA og åttefelts motorveier i et svært og uoversiktlig nettverk. Det var likevel svært sjeldent skummelt, bare irriterende vanskelig.
Noen ganger har det vært så skummelt at jeg har tenkt at nå er det takk og farvel. Første gang det skjedde var på motorveien i Makedonia, før jeg skjønte at de hadde mer kontroll enn jeg trodde. En annen gang var i Nepal, hvor vi var i en liten personbil, veien var smal og grenset til et evig langt stup på den ene siden og fjellveggen på den andre, og alle ville komme først, så alle hadde livsfarlige forbikjøringer. Selv om det var veldig skummelt, og sannsynligvis noe av det farligste jeg har gjort i livet, så er det jo ikke et sjokk at veiene og trafikken i Nepal er farlige. Jeg fikk på en måte det jeg ba om ved å sette meg inn i en bil der.
Det er likevel i trygge Oslo den nyligste skrekkopplevelsen fant sted. I går, på vei hjem fra jobb, på Ring 2. Assistenten og jeg kjørte retning Carl Berner, før vi kom i krysset Københavngata. Det er et lyskryss, og vi kunne se på lang avstand at det var grønt for oss. I fila til venstre for oss var alle bilene som skulle nordover, mot Ring 3. Vi så at deres venstresvinglys skiftet til rødt, og assistenten slakket farten i den tro om at vi også ville få rødt lys, men nei. Vi kom til krysset, det var ikke gult en gang, så vi fortsatte. Da, som ut fra ingenting, kom en liten, mørk personbil i svært høy hastighet, over veien fra venstre i krysset. Det eneste jeg klarte å tenke i det øyeblikket var “hva, kjørte han på rødt?!” Jeg snudde meg for å se, og ganske riktig. Alle bilene rundt der han kom fra stod stille, lysene var fortsatt røde, og våre var fortsatt grønne. Han bremset ikke, og jeg er usikker på hvor langt foran bilen vår han kjørte, men jeg er ganske sikker på at om assistenten ikke hadde bremset i den tro at vi også skulle få rødt lys, ville personbilen kommet rett inn i siden vår.
Jeg antar det er unødvendig å si, men fy søren, så shaky vi var etterpå. Det var snakk om sekunder mellom det som kunne gitt verst tenkelig utfall og ingen skade skjedd. Utrolig ekkelt. Min oppfordring denne helgen: ikke kjør på rødt lys!
Føler meg for ufresh til bilde i dag, men tar dette fra onsdag i stedet.