Så var et nytt år forbi, og bloggen fyller 2 år i morgen. Jeg klarer ikke helt å skille mellom før jeg begynte å blogge og før jeg skadet meg fordi de to er linket sammen. Når jeg tenker tilbake til før bloggen, tenker jeg også på før skaden. Jo lengre tid det går, jo fjernere virker det. 2015 er mitt andre hele år i rullestol. Jeg har bare vært gift i rullestol, bare bodd på Løren i rullestol, og jo lengre tid som går, jo flere ting vil være sånn. Når vi en dag får barn kommer de ikke til å kjenne til hvordan det er å ha en mamma uten ryggmargsskade. Det begynner å bli vanlig. Det er med blandete følelser jeg skriver dette, for mens jeg på den ene siden synes det er bra at rullestolen blir en vane jeg tenker mindre og mindre på, er jeg jo fortsatt trist for at jeg måtte inn i hele denne situasjonen. Kanskje til og med tristere enn jeg var på denne tiden i fjor og forfjor. En “bivirkning” jeg har kjent på i 2015 er nemlig det psykiske. Ikke misforstå, jeg er ikke depressiv, men i år har jeg kjent på søvnproblemer og overdrevne bekymringer, som jeg tror kan tilskrives skaden. Det er noe jeg ikke har skrevet så mye om på bloggen, for jeg synes det er vanskelig å sette ord på. Men jeg prater med både venner, lege og Mannen, altså! Det rare er at det har tatt så lang tid før jeg merket noe til det. Men jeg har nå blitt fortalt at man i starten har nok med å (over)leve, og det er først når det hinderet er over at psyken har tid til å kjenne på problemer. 

Uansett. Det har vært et bra år. Thailand, Barcelona og Vinferie. 

Fått jobb. 
  

Møtt en minister.

Vært på Dagsrevyen. 

  
Og på Lørdagsmagasinet. 

  
Fått et nytt fadderbarn. 

  
Jeg har holdt foredrag, kjørt segway, vært på Sunnaas, kjøpt leilighet og jeg vet ikke hva. 

Hvis det er noe jeg har lært de siste årene er det at det er umulig å spå fremtiden. Jeg tenker da ikke utelukkende på skaden, men på alt. For et år siden hadde jeg ingen anelse om hva 2015 skulle bringe. Jeg håpet å få jobb. Det var nyttårsforsettet mitt. I år håper jeg å få beholde jobben, men jeg tror ikke det skal være nyttårsforsettet mitt. Jeg vet ikke hva som skal være forsettet mitt enda. Men jeg går inn for at 2016 skal bli minst like bra som 2015!