Hipp hipp hurra! Og godt nytt år til alle! For en merkedag dette er. Tenk at jeg for to år siden satt i den samme leiligheten som i dag, ferdig pyntet fra klokken 11 om morgenen. Hjemmesykepleien kunne jo ikke bli lengre enn morgenstell. Fotsig, rød kjole, for å skjule urinposen på leggen. Et halvt år med ryggmargsskade. Sykehuspasient. Forvirra. 

   

Skrev mitt aller første blogginnlegg. Anbefaler egentlig alle å lese det, hvis man ikke har gjort det før, men her er essensen: 

I dag er det nyttårsaften, og dermed en dag det er vanlig å reflektere over året som har gått og å se frem til året som gikk. Da jeg på denne tiden i fjor gjorde det samme, så jeg for meg at 2013 skulle være det beste året noen sinne. Jeg skulle skrive ferdig masteroppgaven, og dermed fullføre utdanningen min, jeg skulle gifte meg med verdens beste gutt, og sammen skulle vi flytte til Chicago for et halvt år. Året skulle avsluttes på en strand i Thailand sammen med noen av våre beste venner, noe vi har hatt lyst til i årevis.

(…)

Jeg brukte også en del av kvelden på å danse til junis store hit; Get Lucky. Det finnes til og med en film av at jeg danser sving med forloveden. Selv om jeg kunne danset til morgengry måtte kvelden ende, for jeg skulle møte en kullkamerat dagen etter for å øve til muntlig eksamen. Jeg var imidlertid ikke klar for å slutte å danse. I lykkerus og vinrus gikk det som det måtte gå; jeg snublet. Et lite feiltrinn og vips ble livet snudd på hodet, både billedlig og bokstavelig. Jeg snublet i trappa og tok meg for i vinduet i trappeavsatsen. Vinduet så lukket ut, men det hadde bare blåst igjen. Dermed gikk vinduet opp og jeg stupte ut i sommernatten fra 6-7 meter over bakken.

Jeg hørte faktisk Get Lucky på radioen her forrige uke, og det knyter seg fortsatt i magen når jeg hører den. Æh! Jeg vil ikke tenke på 16.juni nå. Jeg vil heller tenke på hvor stor forandring det var fra nyttårsaften for to år siden til nyttårsaften i fjor. I 2013 var nyttårsforsettet mitt for 2014 å ikke dø, og å reise til utlandet. 

Nyttårsaften i fjor begynte tidlig, vi stod opp i femtiden, for å rekke et fly. For når du først er i Thailand, hvorfor ikke reise litt innenlands. Høhø. Vi tok innenlandsfly fra Bangkok til Koh Samui. Spiste middag på restaurant på stranda og så rakettene over det svarte havet. Riktignok var ikke akkurat nyttårsaften den kuleste dagen i løpet av de tre ukene vi var borte, men det at vi i det hele tatt var i Thailand sier jo en del. Nyttårsforsettet i fjor var å få jobb i 2015. 

   
   
I år er vi (dessverre) ikke i Thailand, men vi skal feire med noen av de beste menneskene som finnes. Jeg er så heldig, og har så mange jeg kaller bestevenner, at begrepet egentlig blir utvannet, alle kan jo ikke være best. Men jeg synes ikke at venn er dekkende nok, jeg har jo lyst til å skrike ut til hele verden hvor bra folk jeg kjenner. Jeg gleder meg masse til pinnekjøtt og bestevenner i kveld. For to år siden tok vi første buss hjem i 08-tida om morgenen første nyttårsdag. I år blir det TT halv tre. Jeg har altså blitt litt mer voksen, og litt mer redd for rumpa på disse to årene, men ellers er mye det samme. Og det er jo det overordnede målet. At ting skal være omtrent som vanlig. 

I år er nyttårsforsettet mitt å lytte mer til kropp og sinn, så jeg ikke sliter meg ut. Selv om jeg vil at ting skal være det samme, er det viktig å huske på at jeg har en ryggmargsskade, og det er helt OK å slappe av innimellom. Det er ikke jeg så flink til, men derfor skal jeg bli bedre i 2016. Jeg har også lyst til å heve nivået på bloggen. Jeg funderte i desember, også i år, om jeg skulle slutte i dag, men bestemte meg for å holde på litt til. Men jeg liker ikke å gjøre ting halvveis, så da må nivået opp. Jeg skal derfor slutte å blogge for BPA-portalen etter i dag. Det ble for mye for meg. 

  
Vel. Nå må jeg gjøre meg pen til i kveld! Ha en fantastisk nyttårsaften, alle sammen!