Jeg vil ikke være dårligere enn mine medbloggere, så jeg tenkte å lage en oppsummering av 2015, jeg også. For at ikke innlegget skal bli for langt deler jeg det inn i tre.

Januar. Året begynte svært bra, i Thailand. 1.januar sjekket vi inn på det fineste hotellet jeg noen gang har bodd på; Hansar på Koh Samui.

  
Da vi kom hjem i midten av januar, var det første gang jeg var uten hjemmesykepleie. Jeg begynte dermed med opplæring av fire nye assistenter. To av de har sluttet i dag, mens to av dem er her fortsatt. Det var hardt med overgang til kulde og hverdag, og slutten av januar var tung. Det hjalp ikke at jeg ikke fikk det jeg trodde var drømmejobben, en søknad jeg jobbet med nesten halvparten av dagene i Thailand. Jeg tror imidlertid jeg er veldig glad for det i dag.

I slutten av januar var jeg på en helgesamling for Norges Handikapforbunds ungdomsorganisasjon (NHFU), men ble ikke overbevist om at jeg ville være aktiv der.

Mitt aller siste blogginnlegg i januar er nok mitt mest delte noen gang; nemlig 2.800 ganger (selvskryt!). Det var et innlegg om den nye arbeidsmiljøloven, som jeg ikke var særlig imponert over. Det var veldig gøy, og jeg avsluttet januar laaaangt oppe på topplista til blogg.no.

Februar. Årets andre måned gav boost til kjendisfaktoren min. Det begynte med at Klassekampen publiserte både blogginnlegget mitt, og en artikkel om meg.

Dette førte videre til at arbeidsministeren inviterte meg til et møte, og assistenten og jeg var på besøk hos Robert Eriksson en hel time.

  
Det kan kun beskrives som surrealistisk! Medieoppmerksomheten var imidlertid ikke over, for på Valentines var Mannen og jeg på Lørdagsmagasinet på TV2.
All oppmerksomheten gjorde at jeg ble forsøkt fjernhealet (!), men det hjalp ikke på logistikken til Samres. Ingen fordeler med å være rullestolblogger altså. Derfor passet det meg bra at februar også var måneden jeg prøvekjørte bilen vår for første gang.

I midten av februar arrangerte jeg bursdag/babyshower for mamman til fadderbarnet, og fikk assistenten til å lage bleiekake.

Jeg brukte også februar (og januar) til å være sint på min gamle BPA-tilbyder, Uloba, og på de som ikke vaksinerer seg og/eller barna sine.

Var også på min første vennehyttetur med ryggmargsskade.

I slutten av februar var jeg på primæropphold på Sunnaas for aller siste gang, og markerte dermed det endelige skillet mellom ny- og gammelskadet.

Mars. Mars begynte med å krangle med nav om støtte til transport til jobb. Det tok flere måneder, og mye informasjon som viste seg å være feil/ikke gjelde likevel. Jeg hadde mye å gjøre, og det ble ikke bedre av at jeg fikk urinveisinfeksjon. Høydepunktet i mars var definitivt å være en uke på hytta. Først var Mannen og jeg alene og jobbet, og så kom Shala og Anders opp siste helgen.

  

Jeg kranglet videre med Uloba, og bestemte meg for å bytte bort fra dem. Det var imidlertid ikke bare bpatilbyderen som bød på problemer, men også bydelen, som gir meg antall timer.
I mars var første gang jeg måtte avlyse en hel dag på grunn av snøfall. Jeg kom meg ikke ut av døra.

Mars var også måneden jeg publiserte min første videoblogg, en sminkevideo, noe som ble svært godt mottatt.

April. Allerede 1.april kom høydepunktet for denne måneden; nemlig fadderbarnet vårt sin ankomst til verden. Jeg var forelsket fra første øyeblikk.

I begynnelsen av april byttet jeg bloggplattform, fra blogg.no til plutseligrullestol.no, mitt eget domene. Mistet noen klikk-tall, men det ble generelt tatt godt i mot.

Jeg begynte også april med nok en urinveisinfeksjon. Det gjorde at jeg måtte utsette sittesegway en uke, men april var likevel måneden jeg fikk teste, som en av de første i Norge.

Det var ikke bare segwayen som gjorde at jeg rullet bra i april, vi fikk nemlig også lov til å ta med bilen hjem fra Etac. Endelig vår egen bil!

I midten av april mistet vi en venn fra Sunnaas, og Mannen, assistenten og jeg var en tur til Bamble for begravelse. Jeg var fortsatt ikke kvitt uvien, og kronet en trist tur med urinlekkasje OG vannlekkasje i splitter ny bil.

Gjennomgangstema i april var dagens par med øredobber, en greie jeg klarte å fullføre sånn 80%.

  

I slutten av april hadde verdens beste gutt sin aller første bursdag, og jeg kunne ikke vært stoltere over å være tante.

Og heldigvis, i april begynte også Tippeligaen endelig igjen!

Puh! Det ble langt, ja! Happy sunday!