Etter syv og et halvt år på øvre Blindern anser jeg meg selv som litt av en ekspert når det kommer til samfunnsvitenskapelige fag. I dag fikk jeg imidlertid prøve ut noe helt nytt; nemlig å være studieobjekt. En masterstudent i sosialantropologi skal skrive om BPA, og har hele dette halvåret til å gjøre feltarbeid. I dag bestod feltarbeidet hennes i å møte opp klokken ni, og henge rundt assistenten og meg helt til jeg dro fra jobb, rundt halv fem. Det er jo ikke bare meg hun skal følge rundt, men andre også. Hun håper jo å finne noen hun kan være med mye, det er jo dybden som er målet i antropologien, om jeg har forstått det riktig, men jeg vet ikke om det skal være oss. Litt fordi hun ikke har spurt, og litt fordi jeg synes assistentene skal få være med å bestemme. (Handler jo om likeverd og respekt!) Uansett gleder jeg meg til å lese (deler av) oppgaven hennes når den er ferdig. 

Ellers er jeg fortsatt litt uforstående til at det kun er torsdag. Denne første uka går så sakte! Ikke at det er kjedelig på jobb eller noe sånt, men kroppen er enda ikke helt innstilt på hverdag etter ferien. Det hjelper heller ikke at det er sinnsykt kaldt ute. Misunner Anders, som drar til Asia med jobben i dag. Det skulle jeg likt å gjøre også! Men da må man vel jobbe med andre ting enn psykisk helse og selvmordsovervåking.. 

Vel. Nå er jeg absurd sulten, så nå skal jeg kjøre rullestolen tett inntil mannen, og se på ham med store, bedende øyne. Ha en trivelig torsdag! 

  

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *