(Ny) hverdag, Arbeid, C´est moi

Hva vet du ikke om undertegnede?

Jeg begynte på skolen da jeg var fem år, i  0c. (Bærum hadde prøveprosjekt med tidlig skolestart.) Jeg må ha trivdes i utdanningssystemet, for jeg gav meg ikke før 21 år etter. Hadde et semester fri, men ellers var det barneskole, ungdomsskole, videregående, bachelor i samfunnsøkonomi, bachelor i sosiologi og til slutt master i sosiologi. Som nyutdannet hadde jeg vært under utdanning omtrent 80% av livet. Sykt. 

Jeg har edderkoppfobi. Anders kastet en miniliten edderkopp på meg i 2007, og jeg fikk så angst at jeg bare begynte å gråte. Til gjengjeld er jeg ikke redd for veps, bier, humler eller slanger. Jeg ville nok ikke hatt en slange som kjæledyr, men jeg har hatt veps krabbende rundt i fjeset. Nøkkelen er å forholde seg rolig. 

Jeg er enebarn. Frem til 2010 hadde jeg ikke et eneste hel-, halv- eller stesøsken. Nå har jeg vel i teorien tre stebrødre, ettersom samboeren til pappa har tre gutter, men vi var alle så gamle da de ble sammen at det ikke kan kalles noe søskenforhold. Har imidlertid fantastiske kusiner og fettere, hvem trenger søsken da?

Min guilty pleasure-tv-serie er Paradise Hotell. Jeg skammer meg litt (veldig) når jeg sier jeg har sett alle sesongene. Jeg vet ikke hvorfor jeg synes det er så fascinerende, men jeg liker veldig godt hvordan TV3 er puppetmaster, og hvor (unnskyld!) uintelligente de fleste deltakerne er. 

Jeg blir for fort knyttet til ting. Mennesker, steder, gjenstander og alt mulig annet kan bli “offer” for min kjærlighet. Det høres hyggelig ut, tenker du kanskje? Tja, det gir grobunn for samletendenser. Særlig nå som vi har flytta, og jeg kan se med egne øyne alle klærne og smykkene jeg eier. 

  
Hvis jeg ikke hadde vært sosiolog burde jeg vært partyplanner. Jeg elsker å planlegge fester, bryllup, turer, eller hva som helst. Å kunne gjøre det på andres penger høres topp ut! Men ikke like topp å ikke få delta, kanskje. Er nok glad det ble sosiologi! 

Jeg jobber nå med koding og tall. Kvantitativ analyse er det jeg kan, og jeg elsker det! Men på barneskolen hatet jeg matte. Hatet. Mamma måtte tvinge meg til å gjøre matteleksene mine. Det ble bedre på ungdomsskolen, fordi jeg likte mattelæreren veldig godt. Jeg vippet mellom fire og fem hele ungdomsskolen, så lykken var stor da jeg fikk min aller første sekser (i noen fag) på muntlig eksamen i 10. I matte. Det gikk litt nedover igjen i første klasse på videregående, hvor en mattelærer ba meg “skru på huet” foran hele klassen. Heldigvis byttet vi lærer, og etter to år med jobbing gikk jeg ut av tredje med fem i 3mx (realfagsmatte). (Hvem bryr seg vel om firerene fra første og andre?!)

Noe mer du vil vite? Bare å spørre! 

  
God mandag! 

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *