Etter at jeg hadde blitt ansatt, men før jeg hadde begynt, på Folkehelseinstituttet, fikk jeg en e-post av en kollega angående automatiske døråpnere. FHI hadde vært tidlig ute med å søke nav, for de ville at alt skulle være OK til jeg startet. Det gikk imidlertid ikke, sa nav Hjelpemiddelsentral. Jeg (brukeren) måtte være den som formelt søkte, selv om kommunikasjonen i hovedsak gikk mellom arbeidsgiver og dem. Det gikk jo ikke, for jeg var på ferie frem til dagen før jeg begynte på jobb. 

Vel vel, vi fikk sendt av gårde, og innvilget søknaden ganske raskt etter at jeg startet.  Da var det bare å vente på installeringen. Det tok tid. Lang tid. I desember en gang så jeg syv-åtte menn som holdt på med det, men ingen sa noe til meg. Jeg har jo alltid assistenter, så det går jo bra, men når januar nærmet seg slutten syntes jeg at det hadde tatt for lang tid. Vi etterspurte, og mens vi ventet på svar kom også regningen på utført arbeide. Men det er jo ikke noe automatikk der, sa jeg. Folk ble usikre. Både vaktmesteren og installatøren trodde alt var i orden. 

I dag fant vi løsningen. De hadde glemt å si fra at de var ferdige, og glemt å gi meg fjernkontrollen. Men nå, dere! Nå er det dørautomatikk på jobb!