I den gamle leiligheten hadde vi nesten ikke vegger uten vinduer, og hadde dermed omtrent ingen plass til bøker. De aller fleste bøkene våre har derfor vært pakket ned helt siden vi bodde på Grønland. De har vært så langt fra bevisstheten vår at vi til og med hadde glemt hvor vi hadde eskene. Ikke før vi pakket ut de bokeskene vi hadde i kjelleren, og manglet flere bøker vi visste at vi eide, skjønte vi at vi må ha satt disse eskene et annet sted. I går fant imidlertid Mannen mange av dem på loftet til svigermor, så nå har vi tatt alt ut av bokhylla, og begynt å organisere og sortere.
Gleder meg masse til alt står ferdig!
Blant alle bøkene Mannen fant i går, lå også dagbøkene mine. Jeg har alltid tenkt at jeg ikke skrev så mye dagbok, for jeg sammenlignet meg med min bestevenninne gjennom maaange år, som skrev dagbok omtrent hver eneste dag fra vi var veldig små. Etter å ha lest gjennom alle er jeg imidlertid litt imponert over meg selv, for alderen 15-19 år er veldig godt dokumentert. Litt fra før det, og litt fra etter, men særlig de fire årene er godt beskrevet. Det er morsomt å lese, men oi, så pinlig det er også! Så uendelig selvopptatt man er i tenårene! Det blir litt bedre mot slutten, men de fleste beskrivelsene er ekstremt navlebeskuende. De er også ganske detaljerte, så til tider var jeg veldig imponert over dedikasjonen. Å lese dem fikk meg til å undre; snakket jeg noen gang om noe annet enn gutter og forelskelse på disse årene? (Heh, Trill, du får ikke lov til å svare!)
Hvor pinlig det enn var å lese, var det jo også veldig morsomt. Den første dagboken dekker noen få dager i 8.klasse, og resten er sommeren mellom 10.klasse, og begynnelsen av videregående. Dette er en tid jeg ikke husker all verdens fra, så det var gøy. Den slutter i begynnelsen av oktober i første klasse, med andre ord en uke eller to før venninnen min og jeg møtte Mannen, Anders, Embesen, Marry, ekskjæresten min, og noen andre gutter for aller første gang. Dette var i køen til Ringenes Herre: To tårn, og det møtet forandret på hele livet. Jeg ville ikke sittet her i dag, gift med verdens beste mann, om ikke Livvi hadde insistert på å legge seg ut i kø allerede i spisefri, i stedet for å vente til etter skolen, slik vi egentlig hadde planlagt. Det er nesten så jeg ikke husker hvem jeg var på den tida (ikke så rart, kanskje, det er jo 13,5 år siden!), så det var artig å lese fra tida før Ringenes Herre-køen.
Vel. Nå må jeg fortsette med organiseringen!