Jeg har vel egentlig ikke fortalt hvordan det gikk med kjøretimen på tirsdag? Jeg gruet meg så mye at jeg nesten gjorde i buksa (bortsett fra at det ikke er sant, på grunn av min fantastiske lukkemuskel!). Men dere, det gikk bra! Faktisk gikk det over all forventing; både min egen, kjørelærerens og assistenten, som satt i baksetet. Hovedgrunnen til at det gikk bra denne gangen var at jeg hadde et belte rundt brystet, som festet overkroppen til rullestolen. Tidligere har en hver sving, hump, eller verst av alt; nedoverbakker, gjort at jeg har blitt skaket ut av posisjon, bråbremset uten vilje, og gjort at jeg har følt at jeg ikke har kontroll. Nå, derimot, satt jeg fast, så den eneste bremsingen og styringen som ble gjort var den jeg gjorde med vilje. Faktisk gikk timen så bra at kjørelæreren ymtet frempå noe om Ring 3 neste gang, men nei! Så trygg er jeg ikke. Enda. 

  
Håper dere alle har en fin påske. Vi skal fortsette maraton-spisingen vi har begynt med (middagsselskap hver dag!). I dag er det svigerfar som står for invitasjonen, og vi skal få lammestek! Nammings! Det blir ikke påske uten!