Hei på dere

Jeg kan ikke annet enn å beklage mitt påskefravær. Det begynte med lite søvn og dermed lite overskudd, men etter hvert så hadde det mer med at jeg ikke følte jeg hadde noe å skrive om. Jeg gjorde jo ikke så mye, annet enn å forspise meg. Og når jeg først hadde begynt å være borte, føler jeg på (det indre) presset om å levere (bra), og når det ikke skjer så blir det enda vanskeligere. Særlig når jeg ser på gamle innlegg, særlig fra den gamle bloggen, hvor jeg var på Sunnaas, og alt var nytt og bloggbart. 

Men så kommer dager som i dag. Dager jeg sitter på soverommet og gråter av stress, på telefonen med Mannen. Gråter fordi det er kun i dag jeg har til å fikse ting, og det er vaktlister, sommerferieplan for assistenter, garasjeproblematikk både hjemme og på jobb, katetere som må bestilles og en leilighet som må ryddes, og jeg føler det bare fylles opp. Riktignok må nok alle rydde leilighetene sine en gang i blant, men å jobbe full tid OG styre en egen “bedrift” på siden, alt mens du er ganske så lam, det er kanskje ikke alle som må. Så da har jeg noe å blogge om likevel. 

 
Hurra for at stress kan brukes til noe! 

  
Holder også på med å bygge platting! Der slapp jeg heldigvis å gjøre noe, vi har leid inn flinke folk! Dette blir bra til sommeren!