I morgen, dere, da skjer det. Shala og Anders skal endelig giftes, og jeg kunne ikke gledet meg mer. Alle tanker og prat om bryllup denne uka har imidlertid fått meg til å tenke på mitt eget bryllup. Eller; egne, må jeg nesten si. På grunn av ulykken kunne vi jo ikke ha det bryllupet vi hadde planlagt. Vi kunne egentlig nesten ikke ha noe bryllup i det hele tatt, det var jo kun 8 (!) uker etter ulykken. Når jeg tenker på det nå synes jeg det er helt sykt, men samtidig veldig tøft, at vi fikk det til. Det var i hagen på Sunnaas, med litt over 20 folk. Frem til den dagen hadde jeg ikke hatt besøk av flere enn to mennesker på en gang. Det var sterkt, det var overveldende, det var veldig romantisk, og veldig, veldig fint!

  
  
  
  
Det var ikke akkurat sånn vi hadde sett for oss dagen, men det betyr lite når vi fikk det viktigste, nemlig fremtiden med hverandre. 

Det var likevel litt antiklimaks å ikke få den store festen, med middag og taler, som vi hadde ønsket oss. Året etter slo vi derfor til med bryllup del 2. 115 gjester, bryllupsmiddag, taler, kake og dans. Det var helt strålende!

   
    
   
  
Hell i uhell var det altså; vi fikk jo to bryllup i stedet for ett. Viktig å fokusere på det positive. 

God helg, alle sammen! 

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *