(Ny) hverdag, Gravid

Hurra for helg! 

Jeg gruet meg sånn til denne uka, fordi Mannen skulle være borte. Teit, jeg vet, men jeg savner han så utrolig mye hver gang han er borte. Har alltid vært sånn. Uansett; jeg gruet meg, men den har jo bare flydd forbi. Jeg har hatt opplæring med ny assistent, vært på jobb, hatt VG her, organisert litt med assistent-greier, og sist, men ikke minst, hengt med mine fine venner. 

Det har imidlertid ikke bare vært en enkel uke. På tirsdag var jeg hos legen med urinprøve, noe jeg er annenhver uke nå i graviditeten. Der spurte jeg henne om noe utslett jeg hadde oppdaget på føttene/vrista på mandag. Det viste seg at det ikke var utslett, men underhudsblødninger. Hun trodde ikke det var farlig, men konfirerte med Rikshospitalet for sikkerhets skyld. De var enige, men legen min sa at dersom de økte i omfang skulle jeg ringe Riksen seinere i uka. Legekontoret mitt var nemlig stengt fra onsdag. 

Tirsdag kveld og onsdag morgen gikk uten at det var særlig endring, men onsdag kveld var det mye verre enn det hadde vært. Da ble jeg ganske engstelig. Ikke fordi at underhudsblødninger er så farlig i seg selv, men fordi legen også spurte om jeg hadde blødd nedentil, og fordi hun ville at jeg skulle ringe Riksen og ikke legevakta, som vanlige folk. 


Det er kanskje ikke så lett å se, men det er de bittesmå røde prikkene. 

Torsdag morgen og formiddag var jeg en telefon-kasteball mellom Riksen og Ullevål sykehus, før jeg til slutt fikk snakke med en lege som sa at det mest sannsynlig er på grunn av blodfortynnende sprøyter jeg tar hver kveld. Det var flere som var inne på dette, altså, men de (og jeg) syntes det var rart at det tok tre uker før vi så noen bivirkninger. Uansett så ba hun meg slutte på disse sprøytene, og i dag synes jeg at jeg ser fremgang. Det betyr vel at det må være sprøytene. Satser på det. 

Vel, nå kom Shala igjen, og det er straks sol på plattingen, så da sier jeg tudelu!

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *