Ingen rett på sykepenger

Anbefaler å lese gårsdagens innlegg først. Du finner det her!

I går kveld, rett før jeg la meg, leste jeg Maris kommentar på gårsdagens blogginnlegg. Det skulle jeg ikke gjort. Ikke fordi det var noe i veien med kommentaren, snarere tvert i mot, men fordi det som stod der fikk meg til å innse de fulle konsekvensene av den j**** sykemeldingen. Jeg ble så sint, så lei meg, følte meg lurt og uinformert og at reglene treffer helt feil. Jeg slet med å sovne, jeg lå og dirret av sinne i stedet, lenge etter at Mannen sovnet. Nå er det riktignok Mari som har gitt meg denne informasjonen, men det passer inn med hva som stod i brevet fra nav. Likevel; jeg kjenner ikke Mari, og som hun selv skriver så jobber hun ikke i nav, hun har bare lest rundskrivene og litt i folketrygdloven. Jeg tar derfor følgende forbehold; jeg kan være feilinformert og dermed er ikke dette så svart som jeg tror det er. Jeg tror imidlertid ikke at Mari tar feil. 

Her er grunnen til at jeg fortsatt er sint, lei og føler meg litt lurt. Jeg har en komplett ryggmargsskade på c5-nivå. Jeg har en medisinsk invaliditetsgrad på over 90%. Når folk i Landsforeningen for ryggmargsskadde eller på Sunnaas spør meg hvor mye jeg jobber, og jeg sier 65% blir de sjokkerte over at jeg har såpass høy arbeidskapasitet med en så alvorlig skade. Det samme gjelder for så vidt legen min, og til og med en bloggleser. I fjor jobbet jeg gratis (praksisplass) for SSB i juni, juli og august, kun for å få arbeidserfaring og for å vise potensielle arbeidsgivere at jeg vil jobbe. Jeg vil ikke sitte hjemme og heve trygd. Jeg hadde blitt på SSB ut året, om jeg ikke hadde blitt ansatt på Folkehelseinstituttet. 

Jeg begynte på FHI 2.september i fjor, i en 65% stilling. Jeg skulle gjerne jobbet mer, men det å være ryggmargsskadet er tidkrevende, så det er maks av hva jeg får til. De resterende 35% ble dekket av minstesatst med arbeidsavklaringspenger (aap). Det var minstesats fordi jeg skadet meg på slutten av mastergraden, og dermed aldri har hatt tid til å tjene nok penger. Men 35% aap og 65% lønn var fortsatt et stort økonomisk steg opp fra 100% aap. I utgangspunktet hadde jeg bare kontrakt ut 2015, men jeg fikk forlengelse på et år, og har nå kontrakt ut 2016. 

Fra 01.mars i år kom jeg på en annen nav-ordning, nemlig varig lønnstilskudd. Det innebærer at jeg er fulltidsansatt på Fhi, men de får refundert 35% av lønna mi ettersom jeg ikke klarer å jobbe fullt. Jeg jobber dermed ikke noe mer enn før, men i arbeidskontrakten min ser det ut som om jeg jobber fulltid. Jeg har beholdt arbeidstidene fra da jeg var ansatt 65%, slik at jeg kan opparbeide meg fleksitid og avspasere, slik som de andre ansatte. Mitt problem er jo ikke at jeg er mindre effektiv når jeg er på jobb, men at jeg ikke har mulighet til å være der så mye som de andre. 

I min verden har jeg med andre ord jobbet så mye jeg har kunnet, helt fra juni 2015, men hvor mye som har rullet inn på kontoen (100% aap/35% aap og 65% lønn/100% lønn) er det eneste som har endret seg, ettersom jeg har vært omfattet av ulike støtteordninger og arbeidskontrakter. 

Etter at jeg ble gravid har jeg fått lavt blodtrykk. Så lavt at jeg besvimer når jeg står opp om morgenen. Gjerne 5-6 ganger på rad. Det er tidkrevende. Sunnaas anbefalte meg å bruke en time på å sette meg opp om morgenen. Gi kroppen tid til å venne seg til å ha hodet på toppen og beina på bunn. Det er enda mer tidkrevende. Jeg pleide å være på jobb mellom 09.30 og 10.30. Nå er jeg der ofte ikke før 12. For at ikke mine sårt opparbeidede fleksitimer skulle brukes opp på dette ble jeg sykemeldt 20% i fire uker fra 02.august. 20% er det minste som går an å sykemeldes. Jeg ba om mindre, men det gikk ikke an. De første 16 dagene av en sykemeldingsperiode er det arbeidsgiver som betaler. Etter at jeg ble ansatt på FHI i september har jeg ikke vært borte fra jobb i mer enn 16 dager i strekk, så det er arbeidsgiver som har betalt for alle gangene jeg har vært syk de siste 11 månedene. Da jeg fikk den graderte sykemeldingen ringte jeg faktisk til nav for å spørre hvordan det fungerte når jeg/arbeidsgiver hadde varig lønnstilskudd. Jeg har aldri vært delvis sykemeldt før. 

Jeg har nesten aldri hatt sykemeldinger før dette året (ikke så rart, har jo stort sett kun hatt deltidsjobber ved siden av studier), med unntak av nesten et år fra 16.juni 2013, hvor jeg var 100% sykemeldt på grunn av at jeg var nyskadet og lå på sykehus med brukket nakke og ryggmargsskade. Det ingen har fortalt meg er at etter at du makset ut sykepengeperioden så må du jobbe fullt i 26 uker før du kan få sykepenger på nytt. Burde jeg visst det? Kanskje. Jeg vet ikke.  Burde legen visst det? Absolutt. Jeg er ikke i tvil. 

Jeg innså jo dette i går, da jeg skrev blogginnlegget, men jeg forstod ikke alt hva det innebar. Jeg trodde det kjipe var at dette betyr er at jeg ikke får penger for de 20% jeg er borte nå. Det stemmer, og det er kjipt, men jeg klarer meg fint med to uker på 80% lønn (de første 16 dagene får jeg jo fullt). Det som er vanvittig kjipt er at jeg må opparbeide meg ny rett på sykepenger, men det tar 26 nye uker, så fremt jeg ikke er syk. Hver gang jeg blir sykemeldt utover 16 dager blir kalenderen nullstilt og jeg må begynne å telle 26 uker på nytt. Det betyr at de to siste ukene, hvor jeg nå er sykemeldt 20%, nullstiller alt og gjør at jeg ikke har ny rett på sykepenger for om 26 uker. Og på toppen av det hele er de to ukene uke 25 og 26 fra jeg ble ansatt på fulltid (snakk om uflaks!). Jeg ville aldri gått med på å sykemelde meg om jeg hadde visst dette. Det betyr at resten av kontrakten min (som er mindre enn 26 uker, forresten) kan jeg ikke bli sykemeldt over 16 dager uten å miste penger, og dersom jeg blir det må jeg også begynne å telle på nytt. 

Det er kanskje ikke noe problem, sier du? Jeg har jo jobbet der i 11 måneder uten å være borte mer enn 16 dager i strekk. Vel, joda. Men de neste fire månedene er de siste fire av et risikosvangerskap, så jeg hadde forberedt meg mentalt på at jeg kanskje måtte være litt borte. I stedet må jeg nå begynne å jobbe de dagene jeg egentlig har fri for å trene, for å kompensere for tiden jeg mister om morgenen til besviming. 

I et forsøk på å gjøre dette oversiktlig fikk jeg ikke flettet inn dette med muligheten til å opptjene retten på sykepenger igjen, dersom man har en varig funksjonsnedsettelse. Jeg har nemlig vært “helt arbeidsfør” siden jeg så smått begynte å jobbe igjen etter ulykken, høsten 2014, da jeg begynte å jobbe på SSB i en ca 30% stilling. Jeg var også “helt arbeidsfør” på våren 2015, da jeg økte stillingen til omtrent 50%. Jeg har også vært “helt arbeidsfør” fra jeg begynte i praksisplass 65% i juni i fjor, og frem til 02.august i år, med unntak av en sykedag her og der. Jeg har jobbet så mye jeg har kunnet hele veien, og hatt samme arbeidstid i 14 måneder sammenhengende. Likevel er det kun tiden fra 01.mars som teller som “helt arbeidsfør” fordi da het støtteordningen for de 35% jeg ikke klarer å jobbe varig lønnstilskudd i stedet for aap. Nå argumenterer jeg for at jeg har vært helt arbeidsfør i lang tid, men du kan like gjerne snu det på hodet og si at jeg ikke har vært helt arbeidsfør siden skaden, og aldri kommer til å bli det heller. Begge deler stemmer, og ingen av dem gir meg ny rett på sykepenger. Jeg synes dette kravet rammer mennesker med permanente skader og sykdommer på en gal måte. De (vi) har ikke samme mulighet til å komme til å komme tilbake til en fulltidsjobb som de som har skader eller sykdommer man kan bli helt frisk av. 

Nå har jeg kanskje Carinerekord i sinne, for jeg har vært sammenhengende sint siden i går kveld. Føles veldig unaturlig. 

Share

16 Comment

  1. Anonym says: Reply

    Kjedelig 🙁

    1. carinero says: Reply

      Jepp!

  2. Matilde says: Reply

    🙁

    Kjenner til det der. Hadde aldri vært syk før og borte fra jobb før jeg som høygravid løp på ei jernstang på jobb og fikk hjernerystelse. Pga en hel del uheldige omstendigheter gikk dette alvorlig utover foreldrepengene mine. NAV gjorde feil, jobben gjorde feil, og jeg satt igjen med svarteper og måtte rydde opp. Det tok eviglang tid, men det gikk til slutt! Nesten.

    Stå på ditt, få gjerne arbeidsgivers hjelp, så kan det jo hende det ordner seg til slutt.

    Var så sint at jeg dirra, jeg også, og måtte bare belage meg på at jeg trolig ikke kom til å få mer enn ca 3/4 av lønna mi i foreldrepenger. Da jeg begynte å tenke slik, og heller planlegge ut i fra det jeg visste jeg ville få, gikk det mye bedre med meg. Selv om jeg syns det var urettferdig.

    Men man HAR LOV å være sint og vanskelig å ha med å gjøre ei ukes tid, altså.

    1. carinero says: Reply

      Åh, det hørtes frustrerende ut! Du har rett i at man bare må ta utgangspunkt i hvordan det er, og så prøve å gjøre det beste ut av det. Jeg er litt mindre sint i dag, så det går riktig vei ? Også hjelper det jo med all sympati og forståelse jeg får gjennom bloggen!

  3. Tonje says: Reply

    Dette syntes jeg burde kunne overklages i forhold til diskriminerings- og tilgjengelighetsloven paragraf 5. 12. og 16.
    Og min favoritt i forhold til denne saken

    § 18.Offentlige myndigheters plikt til aktivt likestillingsarbeid

    Offentlige myndigheter skal arbeide aktivt, målrettet og planmessig for likestilling uavhengig av nedsatt funksjonsevne.

    Hvis arbeidslinja skal fungere må staten backe opp i perioder hvor individer med nedsatt arbeidsmulighet lader opp batteriene igjen! Og det heter individuell tilrettelegging etter loven nevnt ovenfor….

    Så nav har dermed en jobb å gjøre slik at sykemeldingspenger samsvarer med statens ønske om likestilling!

    Hilsen sinnaTonje

    1. carinero says: Reply

      Hmm, takk for tips. Jeg skal absolutt se mer på dette!

  4. Vilde says: Reply

    Dette er så freakin urettferdig!

    1. carinero says: Reply

      Jepp!

  5. Heidi says: Reply

    Hvis du har et risikosvangerskap så vil du kunne få svangerskapspenger istedenfor sykemelding. Det krever ikke opptjeningstid osv. :). Ordningen er bare dessverre lite kjent…

    1. carinero says: Reply

      Oi, takk for tips. Det skal jeg absolutt sjekke ut!

    2. Torill says: Reply

      Ja, det har jeg også hørt om, det fikk ei venninne av meg.

      Opphøre sykemelding fra 02.08, og bruke flextida i stedet? Er det mulig?

      1. carinero says: Reply

        Jeg vet ikke. Jeg antar at jeg får ringe nav og spørre. Takk for forslag!

  6. Sigrid says: Reply

    Snakk om fortvilende situasjon! Jeg har ikke noe særlig peiling på rett til sykepenger osv. Men jeg tror du har rett til å friskmelde deg fra sykemeldingen, hvis du selv mener du er frisk nok til å gå på jobb? Kanskje ikke ideelt det heller, men det kan være et alternativ for å nå de 26 sammenhengende ukene. Ønsker deg lykke til Carine!

    1. carinero says: Reply

      Tusen takk for tips. Jeg skal ringe til nav i morgen og høre hva mulighetene mine er.

  7. Zoe75 says: Reply

    Snakk med legen om svangerskapspenger. Forskjellen er at det må bekreftes at det er farlig for fosteret, og ikke deg som blivende mor å fortsette arbeidet. NAV kan ikke overprøve legens vurdering her. Snakk derfor med ham el henne- dette er jo helt urimelig det du nå blir utsatt for. Lykke til!

  8. Marielle says: Reply

    Fytti.. Skjønner du er sint. Tåpelig system som sikkert er laga for at folk ikke skal utnytte systemet, men ødelegger virkelig for de som trenger det? Det hjelper kanskje ikke på det som allerede har skjedd, men snakk med lege/jordmor om svangerskapspenger. Det er en ordning for gravide som ikke greier å være i arbeid pga. Ulike årsaker forårsaket av svangerskapet. Du skal ikke bruke sykepenger, da du jo ikke er syk ? Får du svangerskapspenger, kan jo de 26 ukene bare gå sin gang og det er i orden? Forhåpentligvis ? Jeg har 80% svangerskapspenger nå, og er kun i 20% jobb. Veldig fin ordning som gjør at du ikke bruker opp sykepenger.. For de trengs jo om man blir syk. Håper det ordner seg! Og til slutt, helt tragisk at du i din situasjon ikke har blitt tilbudt eller fått informasjon om den muligheten.. ?? stor klem!

Leave a Reply