(Ny) hverdag, Reise, Rullestol(u)vennlighet, Samfunn, Svartere dager, Transport

Plutselig tullestol fortsetter (en historie om ineffektivitet og irritasjon)

Jeg skrev for en måneds tid siden at den elektriske rullestolen min har fungert dårligere og dårligere siden i vinter, og at det er ganske irriterende. Vel. Nå har stolen, hjelpemiddelsentralen og Etac sammen tatt irritasjonen til et helt nytt nivå. 

I begynnelsen av juni sa ergoterapeuten min, på vegne av meg, fra til hjelpemiddelsentralen om at stolen ikke fungerer som den skal. Den var treg, og de elektriske funksjonene som stiller inn diverse stillinger fungerte nesten ikke. I begynnelsen av juni altså. 

I begynnelsen av august kom ergoterapeuten tilbake fra ferie og lurte på hvordan det gikk med stolen. Jeg har ikke hørt noe, sa jeg. Men den fungerer mye dårligere enn i begynnelsen av sommeren. Hun purret på hjelpemiddelsentralen, som kunne fortelle henne at grunnen til at det tok tid var at de hadde fordelt oppdraget til en som var på ferie. Men han skulle komme tilbake snart.. 

Ergoterapeuten var heldigvis på saken og purret på dem flere ganger. Hun prøvde å få dem til å avtale et møte med meg før vi skulle på ferie, fredag 19.august. Torsdag 18.august ringte de meg og sa de var ledige hele den påfølgende uka. Da var jeg litt krass i telefonen og sa at da er jeg på ferie, og det vet jeg at dere har fått beskjed om. Vi avtalte at de skulle komme torsdagen etter at jeg kom hjem fra ferie, 1.september. Jeg ordnet med ekstra assistent mellom 11 og 15, for å være godt dekket til stol-til-stol-forflytning, og avlyste fysio klokken 14 (det gikk nemlig bare an å velge mellom 9-13 og 11-15). 

Fredag 19.august dro vi på ferie, og det begynte med en fergetur fra Oslo til Kiel. Vi var på kaia kl 12.00, som betyr at før jeg kom på båten hadde jeg trillet rundt i leiligheten i maks en time. På båten trillet jeg en gang eller to fra lugaren og til en restaurant, men satt mest i lugaren og så på TV eller leste avisen. Hadde til og med take away pizza på lugaren til middag. Så la vi oss, og om morgenen kjørte jeg fra lugaren og til bilen. Og da, dere, da ville ikke rullestolen opp rampa inn i bilen. Det var rett og slett ikke nok kraft i motoren. Vi ble ganske svette alle fire, for hva gjør man da? Men etter å ha hatt stolen avslått litt, og med dytting fra Mannen kom jeg meg omsider inn. Det var den store kjøreetappen på turen, så det hadde vært fint å kunne trille ut når vi hadde pauser, og kanskje skifte litt stilling til tider, men det var ikke nok batteri til det. Hele resten av ferien måtte vi ha med lader over alt, og lade på restauranter, champagnehus og ellers hvor vi kunne, foruten å bruke manuell stol så mye som mulig. Det gikk jo bra, men det var en konstant bekymring. Kommer jeg inn i bilen neste gang? Hva med denne fortauskanten? 

Mandag 29.08 kom vi hjem fra ferie. Omtrent samtidig som vi rullet av båten og inn i Oslo så ringte hjelpemiddelsentralen og lurte på hva som var galt med stolen. Jeg forklarte (igjen), og han sa at den er under garanti fra leverandør ut september 2016, så han ville at Etac skulle fikse den. Men han ville gjerne se den for å best beskrive for Etac, og lurte på om han kunne komme påfølgende dag. Det var Mannens 30-årsdag, men vi flyttet litt på planer og sa at det går bra. 

Samme dag dro assistenten og jeg til Løren, en gåtur på syv minutter i følge Google. 


På den turen måtte jeg fire eller fem ganger stoppe stolen helt, skru den av og vente noen minutter for at den skulle klare å kjøre videre. Jeg hadde tenkt til å stoppe og kjøpe blomster til Mannen, men turte ikke krysse veien i frykt for å ikke komme videre eller ikke komme over fortauskanten. 

Tirsdag 30.august kom mannen fra hjelpemiddelsentralen som avtalt. Han var der i omtrent tre minutter (etter å ha insistert på å parkere i garasjeanlegget vårt, enda jeg sa det ikke fantes gjesteparkering). Han sa at den er under garanti fra leverandør ut september 2016, så han ville at Etac skulle fikse den. (Føler du har lest det før? Ja, jeg kopierte det over. Hvorfor? Fordi han ikke sa noe annet på tirsdagen enn mandagen.) Godt han hadde fått meg til å sette av to timer! Han lovet å ringe meg dagen etter med et nummer jeg kunne bruke for å kontakte Etac og få fortgang i prosessen. 

Onsdag 31.august ringte aldri hjelpemiddelsentralen. Etter hvert ringte jeg dem for å høre om det fortsatt skulle komme noen dagen etter, og om de hadde dette nummeret. Ikke fikk jeg noe nummer, og ikke skulle de komme dagen etter. Selvfølgelig ikke så viktig å si noe til meg, jeg som har satt av fire timer og som må bruke fire BPA-timer på ingenting da det er for sent å avlyse dagen før, og jeg ikke trenger to på jobb. 

Torsdag 1.september spør ergoterapeuten om hva status er, og om det trengs mer purring. Jeg forteller henne status. 

Seks dager etter, altså tirsdag 6.september, har hun fått vite at Etac har fått saken og at de har tildelt den til en medarbeider. Fordi det hadde tatt lang tid skulle Etac purre på ham samme dag. Denne tirsdagen var jeg på jobb, før Mannen og jeg hadde avtale på Riksospitalet klokken 12.30. En time senere skal assistenten og jeg inn i bilen for å kjøre tilbake på jobb. Det går ikke. Stolen har ikke kraft nok til å kjøre opp rampa, og hun er ikke sterk nok til å dytte 250 kilo. Heldigvis hadde vi med lader, men det var ikke en fornøyd tetraplegiker som satt og ladet stolen i parkeringshuset på Rikshospitalet. 

I dag, 14.september, lovet ergoterapeuten å purre på Etac igjen. For det har ikke skjedd noe. 


Så her er jeg da, før jeg gikk fra jobb. Den svære svarte firkanten foran vannflasken min er laderen. Om jeg ikke lader daglig på jobb kommer jeg meg ikke hjem. 

Unødvendig å påpeke, kanskje, men jeg gjør det likevel; jeg er så lei og så irritert!

14 comments on “Plutselig tullestol fortsetter (en historie om ineffektivitet og irritasjon)

  1. Å herregud! Du har all grunn til å være irritert! Og som ergoterapeut blir jeg også kjempe irritert! ? Systemet er tungvint, men det får da være måte på. Dette burde de ha gjort noe med for lenge siden! Håper det ordner seg innen kort tid! ?

  2. Høres ut som batteriet er dårlig på stolen. De burde kunne teste ut dette ganske raskt. Den laderen er jo svær, så skjønner at det ikke er noe gøy å drasse rundt på den.

    1. Ja, det har du nok rett i. Men det må være rett person som sier at batteriene er dårlige.

  3. aaaaaaarghhh! kjenner meg så godt igjen!!Det er såå slitsomt å måtte purre, vente, orge, vente enda mer, purre, og så kjenne seg i veien fordi man maser…men dette her er jo beina mine! I den perioden i sommer – en måned-min rullestol ikke fungerte og det tok tid å få ny(samme surr med opp og ned og frem og tilbake om hvem som skal ha ansvar for det) så satt jeg nesten bare inne….Heldigvis fikk jeg el hjulene til den manuelle så jeg kunne rulle litt i nærområdet!

    De har ingen system for “lånestoler” slik som de har hvis bilen din må repareres, noe jeg syneser veldig rart. Jeg satt og irriterte meg over at fordi jeg tidlfeldigvis ikke kan gå så må jeg sitte inne i en måned..heldigivs har jeg balkong!

    Vi er heldige som har et system hvor vi kan få hjelp, men avogtil må det være lov å ønske at det fungerer litt smidigere…
    Håper ferien var okei uansett! 🙂

    1. Shit, da hadde det klikket for meg! Jeg hadde nektet å sitte inne en måned. Veldig rart at det ikke finnes lånestoler!

  4. Fyttigrisen! For noen erdet visst vanskelig å behandle folk med respekt! Kjenner jeg blir irritert jeg óg. Håper det ordner seg snarest!?

  5. Hva slags stol har du? Har hatt permobil i over 20 år og har aldri hatt noe tilsvarende problem ser, ikke noe som ligner en gang, men kan jo hende jeg bare har vært heldig. Er det etac som er leverandør? For det jeg gjør når hjelpemiddelsentralen ikke kan fikse på dagen er å gi dem beskjed ala “dette må være på plass innen onsdag, fikser ikke dere det så går jeg til leverandør og så sender de dere regning etterpå”. Funker alltid.

    1. Takk for tips! Etac som har laget stolen, ja. Modell E-890. Visstnok ute av produksjon nå, på grunn av mange problemer..

  6. Herregud, er ikke du kjempegravid i tillegg!
    Jeg syns det er vanskelig nok å sjonglere avtaler med bhg-logistikk med jobb på dagtid, jeg, og jeg er verken gravid eller lam i store deler av kroppen. Alt du må tåle. ..!

Leave a Reply to Rune Cancel reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *