Hei dere. Tusen takk for støtten og sympatien etter forrige innlegg. Ja, det er superfrustrerende, men man kan jo ikke grave seg ned i gjørma og se helsvart på alt. Man må jo bare ta seg sammen, putte monsterladeren i sekken og satse på at det også i dag finnes et sted man kan lade. 

Etac kom faktisk og så på stolen sist torsdag. Ikke så mye forvarsel, kun en telefon “hei, jeg er på Løren, er du hjemme?”. (Dette er nok et fascinasjonsmoment for meg, hvordan alle som jobber med hjelpemidler alltid tror jeg er hjemme midt på dagen. Eh, er det virkelig så uvanlig å ha en jobb?) På torsdag var jeg faktisk ikke på jobb, da det er fysiodag. Jeg var akkurat på vei hjem fra legen, og hadde litt tid før fysio. Reparatøren sa at batteriene var defekte (no shit!) og at da jeg fikk nye batterier av hjelpemiddelsentralen i vinter hadde jeg tydeligvis ikke fått originalbatteriene. I tillegg var det noe feil med en av motorene, men han kunne ikke si hvem. Men han skulle bestille nye batterier, og gjøre en kalibrering av stolen når de kom, og så skal den forhåpentligvis fungere igjen. Han sa imidlertid at den stolen jeg har produseres ikke lengre, nettopp fordi det har vært en del problemer med motorene. Vel. Vi får se hvordan dette går, for jeg er jo i utgangspunktet ganske fornøyd med denne stolen. Så da er det bare å vente på nye batterier, fortrinnsvis i nær avstand fra et støpsel. 


Men dette innlegget skulle jo egentlig handle om at det i dag er 100 dager igjen til termin. Til termin! Og vi skal jo få ham ut to uker før, så det betyr at det er under tre måneder igjen. Tenk det! 

I anledning 100 dager igjen tenkte vi at det var på tide å handle inn noe mer enn en pique-trøye. I dag har Mannen og jeg derfor lagt igjen noen kroner på Barnas Hus på Alnabru. Vi har kjøpt barnevogn, bilsete og seng og er svært fornøyde. Stæsjet kommer ikke på plass for om 6-8 uker, så egentlig var det nok like greit å være ute i god tid. Jeg gleder meg masse til å få tingene hit. Det føltes både litt mer ekte når vi faktisk var ute og handlet til ham, samtidig som jeg følte meg like malplassert som jeg gjorde i brudekjolebutikkene da jeg ble forlovet. Det tar litt tid å vende seg til nye konsumentroller. I hvert fall konsumentroller man har så mye idèer og forventninger til. 

Neste helg skal vi begynne på forstadiet til Prosjekt Babyrom, nemlig rydde i kjellerboden og roterommet(rommene) her oppe. Kjedelig! Men når man rydder for noe så hyggelig så gjør det ikke så mye likevel. 

Ellers har Mannen kommet hjem nå, endelig. Han kom fra LA i går, ganske jetlagged og forkjølet. I ettermiddag har vi derfor bare slappet av med serien som ligger på NRK, om OJ Simpson (anbefales!) og spist brownierester fra Shandreas’ bursdagsfeiring i går. En ganske avslappet og perfekt lørdag, altså! 

Ønsker alle en fortreffelig helg. 

2 comments on “100 dager igjen

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *