Som arbeidsleder har man på en måte aldri fri, i hvert fall om man har en såpass stor gruppe assistenter som jeg har (10), og så mange timer i døgnet. Selv når det ikke er assistenter på jobb er det vaktlister, vaktbytter, timelister som skal godkjennes, SMSer med spørsmål og jeg vet ikke hva. Ikke misforstå, det er en liten pris å betale for en så god ordning. Og jeg har jo så fine jenter, at det stort sett er en hyggelig jobb. 

Likevel, jeg prøver å være mitt ansvar bevisst. Jeg er jo tross alt sjefen deres. Det er litt rart, egentlig. Enda jeg nå har hatt BPA i nesten to og et halvt år er jeg litt ukomfortabel med å være leder. Jeg kan love dere at jeg aldri skal være leder i det vanlige arbeidslivet. I det daglige er det OK, men i går var det tid for det årlige personalmøtet. Planlegging, agenda og møteledelse.. bah! 


Jeg passet i hvert fall på at det var nok møtemat! 

I de neste ukene skal jeg også ha medarbeidersamtaler med hele gjengen. Man får virkelig kjørt seg som arbeidsleder. Man lærer masse! Hadde jeg ønsket å være leder i det ordinære arbeidslivet også, skal jeg love at dette er en ganske god skole! 

Happy wednesday!

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *