Jeg fikk mye respons og kommentarer på mitt forrige blogginnlegg om problemer med den elektriske rullestolen, så jeg tenkte jeg måtte følge opp med et “hvordan ligger vi an nå”-innlegg. 

Jeg tror det forrige innlegget ble publisert onsdag for to uker siden. Allerede på torsdagen etter, altså en dag etter, på vei tilbake fra svangerskapskontroll, ringte telefonen min. Da var det Etacs utsendte som var på Løren, klar til å komme innom. For det første; hurra! For det andre; hva er greia med å tro at folk som bruker hjelpemidler alltid er hjemme? Man må ringe på forhånd! Åh, det irriterer meg gang på gang! Uansett. Jeg hadde litt tid før fysio, så det passet jo for så vidt greit. 

Reparatøren kunne bekrefte at batteriene var ødelagte, og at det ikke var originalbatteriene. Hjelpemiddelsentralen byttet jo batteriene mine i vinter, men da har de satt inn batterier fra en annen (riktignok godkjent) leverandør. Han fra Etac mente imidlertid at de som hører til er bedre, så han skulle bestille nye. Han sa også at en av de elektriske motorene er defekt, men visste ikke helt hvilken eller hvorfor. Han sa at når de nye batteriene kom måtte han låne stolen for å kalibrere den, men at det går på noen timer. 

Han sa også at denne stolen er utgått fra produksjon, på grunn av for mange problemer. Great! 

Sannsynligvis kunne alt dette bli gjort torsdagen uka etter, altså forrige torsdag. Men. Torsdag 22.09 kom og gikk, og enda ergo purret på dem så skjedde det ingenting. Jeg hørte ingenting på fredag, mandag eller i går, men i dag morges ringte han og lurte på når i morgen jeg var hjemme. Så da, dere. Da henter han stolen i morgen klokken 08.30, og kommer tilbake med den før 11. Jeg er svært spent! Er dette slutten på historien om tullestolen? 

Tiden vil vise…