Snu det gode til noe dumt

I går kveld var det kun en ting det handlet om på sosiale medier; Kristoffer Joners facebookinnlegg. Jeg, i likhet med mange tusen andre, både likte, delte og gav 100 kroner til NOAS. Jeg synes ikke det er greit for en statsråd å skryte av at en syvåring ble sendt ut av landet etter å ha tilbrakt fire og et halvt år i Norge. FrP får stå for og føre den innvandringspolitikken de vil, også kan man være enig eller uenig i den, men nå er det (dessverre) sånn at vi er stuck med denne politikken i fire år. Sånn er det når vi har et demokrati. Det jeg imidlertid synes er feil med Sylvi Listhaugs begeistring og skryt er at retorikken hennes bidrar til splittelse og polarisering, noe jeg synes er feil fra en statsråd som skal være innvandrings- og integreringsminister for hele staten Norge. Vi ser til USA og sier stakkars dem, så splittet landet og velgerne er. Jeg vil helst ikke at vi skal ende opp slik i Norge, og mener derfor at en hver statsråd fra ytterste høyre til ytterste venstre til en hver tid har ansvar for å forsøke å lede, samle og representere hele landet, selv om politikken som blir ført selvfølgelig ikke er noe alle vil være enige i. 


Dette var altså bakgrunnen for min begeistring da jeg leste, likte og delte Kristoffer Joners facebookinnlegg. Jeg var minst like begeistret da jeg våknet i dag morges og hørte at det hadde kommet inn 2,6 millioner kroner til NOAS. Det er mer enn regjeringen har foreslått å kutte dem i statsbudsjettet. Perfekt, tenkte jeg. Men så kom alle reportasjene om reklamebyrå og stunt og jeg vet ikke hva. Først hørte jeg det på NRK P2 i Kulturnytt, deretter fikk jeg en link fra VG med store, fete bokstaver og til slutt nå kunne jeg lese på Aftenposten at folk følte seg lurt og krevde pengene tilbake. 

Jeg blir så sint! Jeg antar du nå tror at jeg er sint fordi jeg føler meg lurt eller snytt eller ett eller annet, men NEI! Jeg blir så sint over at man kan gjøre noe positivt om til noe negativt så kjapt. Jeg tviler ikke et øyeblikk på at Kristoffer Joner mente hvert ord han skrev. Ingenting av det som står i innlegget er noe mindre sant i dag enn det var i går. Regjeringen fører en streng innvandrings- og asylpolitikk. De skal kutte støtten til NOAS. Disse tingene i kombinasjon vil gjøre det enda vanskeligere for asylsøkerene i Norge. Dette er bevisst og villet fra regjeringen, og som jeg skrev over, vær enig eller uenig, men vi får ikke gjort noe med det før tidligst september 2017. Det er imidlertid ikke noe i veien for å vise politikerene at man er uenig i politikken. Kristoffer Joner er uenig, og han gav de som ønsket det, slik som jeg, muligheten til å også markere sin uenighet. Han skriver at han har vært i dialog med NOAS, han viser til at man skal sende Hilsen Sylvi til 2160. Jeg skjønner at mange åpenbart har stor tiltro til Kristoffer Joners tekniske ferdigheter, men selv tenkte jeg i hvert fall over at det var “Hilsen Sylvi” som var kodeordet/meldingen man skulle sende, og at svaret inneholdt både “Hei Sylvi Listhaug” og “Lik og del!”, som jo var det Kristoffer Joner oppfordret til. 


Selvfølgelig hadde det vært noen inne og tilrettelagt for at kampanjen var som den var. Og om du i går var enig i det Kristoffer Joner skrev, og hadde lyst til å støtte NOAS (for du visste at det var Norsk organisasjon for asylsøkere, ikke sant?) med 100 kroner, hvorfor er dette annerledes i dag? 

I tillegg, for de det har betydning for, var det jo ikke sånn at reklamebyrået Anorak initierte det hele. NOAS ville lage julekampanje, Anorak sa de kunne gjøre det gratis. En venn av Kristoffer Joner, som jobber i Anorak, og Kristoffer Joner selv hadde også pratet sammen om politikk, asylsøkere og Sylvi Listhaug. Akkurat som andre venner som er engasjerte i flyktningpolitikk gjør, selv skjer det med meg stadig vekk. Kristoffer Joner selv hadde lyst til å gjøre noe for å markere avstand til Sylvi Listhaug og å hjelpe asylsøkere. Vennen i Anorak så sikkert muligheten til å kombinere disse to tingene, julekampanje for NOAS og oppfylle Kristoffer Joners ønske. Og hverken Anorak eller Kristoffer Joner har fått noen penger for dette. Jeg klarer ikke å skjønne hva som er problemet. 

Når det er sagt er det ikke bare Sylvi Listhaug som skal ha kritikk for å skape splittelse. Det samme gjelder media. For eksempel Aftenpostens sak om at folk føler seg lurt og ønsker pengene tilbake. Men av 30.000 bidragsytere er det 12 stykker som ønsker pengene tilbake. 12! Hvorfor kan ikke heller fokuset da være på at (nesten) 30.000 mennesker ønsket å bidra for å hjelpe asylsøkere i Norge? Hvorfor må alt være negativt og konflikt? 

Share

4 Comment

  1. Marielle says: Reply

    Såååååå enig me d!!

    1. carinero says: Reply

      Kult 🙂

  2. Sofie says: Reply

    Hei Carine!
    Som vanlig får du sagt ting så bra! Er så fullstendig enig med deg, og du beskriver akkurat det jeg tenkte og følte i denne saken både kvelden Kristoffer Joner la ut sin melding (som jeg delte og betalte til!), og dagen etter.
    Ønsker deg en strålende dag, Carine! Du er toppers 🙂
    Klem fra Sofie

    1. carinero says: Reply

      Hei! Godt å høre 🙂 Og tusen takk for veldig koselig tilbakemelding. Vi får bare glede oss over at NOAS har kommet godt ut av denne saken uansett. Ha en fin dag!

Leave a Reply