Da er 2017 i gang, og det har startet utrolig rolig og hektisk på samme tid. Det er fascinerende hvor meningsfylt og tidkrevende det er å se på en baby sove, hehe. Fra mandag denne uka har Mannen begynt på jobb igjen, som betyr at jeg og lille I er alene, men godt hjulpet av en assistent så klart. Jeg gruet meg litt til det, fordi det har vært så enkelt og fint å være to om alt, og særlig enkelt at Mannen har gjort de praktiske tingene som jeg ikke klarer. Samtidig gledet jeg meg, for dette blir jo tiden hvor mor-sønn-forholdet virkelig skal bygges. Jeg vil at assistentene skal gjøre minst mulig av det som har med babyen å gjøre, samtidig som jeg jo er helt avhengig av praktisk bistand. Jeg var dermed spent på hvordan alt ville gå. Vi har valgt å dele permisjonen som normalt, nettopp av den grunn at Mannen ikke skal måtte gjøre alt, og fordi jeg ønsker å kunne ta vare på barnet på egenhånd, med alle gjøremål som følger med (selvfølgelig med hjelp).
Nå er det bare gått tre dager, men jeg både tør og klarer å gjøre mer enn jeg fryktet. Vi både ammer og flasker (jeg har ikke nok morsmelk), og i går klarte jeg å ta flasken fra vannet den stod i, legge smekken på ham, sette flasken til munnen og fullføre måltidet, helt selv. Å ha en baby er en kontinuerlig ergoterapitime, og jeg kjenner en konstant prikking/slitenhetfølelse i armmusklene jeg har redusert funksjon og styrke i, men det går seg vel til. Kanskje jeg får større muskler der etterhvert? Andre ting, som bleieskift, får jeg ikke til med mine tetraplegikerhender, men jeg er med til stellebordet og sitter foran ham, snakker til ham og stryker på ham. Jeg prøver å bidra ved å holde beina osv, men det er primært assistenten som utfører jobben. Hun står likevel på siden av stellebordet, slik at jeg får være “hovedpersonen” og hun bare en praktisk bistandsyter.
Akkurat slik bpa skal være.
Akkurat slik bpa skal være? Ja, det mener jeg. Jeg får den praktiske hjelpen jeg trenger, for å kunne utøve min morsrolle. Selvfølgelig behandler assistentene babyen litt annerledes enn andre gjenstander, men når de løfter ham fra senga og til meg er det ikke med et pitstop på egen skulder for å kose eller prate til ham. Det gjør Mannen, og det er jo helt fint, for det er pappaen hans. Assistentene derimot, bare legger han på meg slik jeg vil ha ham. Det er dermed et stort mysterie for meg at bydelen ikke så behovet mitt for et økt bpa-timeantall mens jeg er i permisjon. Vi søkte om timer for å kunne ha nattevakter søndag-torsdag, altså nettene før Mannens arbeidsdager. Greit nok at man kan dele litt på våkenettene, men det er ganske åpenbart for meg at den som er i permisjon, og som dermed har mulighet til å sove og/eller slappe av når babyen sover, bør ta mesteparten. Slik det er nå må Mannen og jeg være våkne begge to hver gang og like lenge som lille I er våken. Jeg kan jo ikke ta han opp og ned av senga, pluss at jeg trenger litt hjelp for å legge ham til brystet, varme flaske og sånt. Hvorfor fikk jeg ikke timer til dette? Fordi bydelen mente at bpa skal være praktisk bistand, og ikke omsorgsarbeid. Hva f***?! Tror de virkelig at jeg vil at assistentene skal ta over morsrollen? Er det å tilrettelegge for amming (ta ned BHen, gi meg ammepute og hjelpe meg med å legge babyen riktig) mindre praktisk bistand enn å tilrettelegge for forflytning (finne forflytningsbrettet, finne slide og stå i sikring)? Det er fortsatt jeg som utøver ammingen og jeg som utfører forflytningen. Uten mitt bidrag ville babyen forblitt sulten og jeg ville blitt sittende på senga.
Bydelen anerkjenner imidlertid at det blir mye for Mannen med full jobb og full “nattjobbing”. De mente dermed at vi burde ha følgende løsning: han overtar hele fellesperioden av permisjonen, på bakgrunn av at jeg ikke kan ta vare på barnet på grunn av skade, og jeg sykemeldes fra permisjonen, slik at vi begge er hjemme hele permisjonen. På et møte vi hadde med saksbehandleren i oktober mer enn antydet hun at jeg uansett ikke ville klare å utføre oppgavene knyttet til det å være forelder, og at tilknytningen dermed ville være sterkere mellom far og sønn, og at far dermed burde gjøre alt. Jeg ble så sint og lei meg av å høre dette at jeg ikke visste hva jeg skulle si. At en som jobber med å tilby helse- og omsorgstjenester kan sitte å si det til en vordende førstegangsmor, som antagelig, gitt situasjonen, er svært usikker på egen rolle. Jeg er fortsatt sjokkert over dette.
(I tillegg: At to stykker med full lønn hele permisjonstiden, uten å jobbe. Når det går helt fint at en av oss er på jobb. Var det noen som sa samfunnsøkonomi? Bydelen vil altså at vi skal utnytte nav-systemet. Men det er egentlig ikke tema her.)
Jeg er veldig glad for at assistentene mine forstår hvordan jeg vil at de skal være rundt lille I. Jeg er også veldig glad for at Mannen har en snill arbeidsgiver som gir ham litt rom for å komme seint dersom natta har gitt lite søvn. Og til slutt er jeg glad for at vi har sendt inn en klage på avslaget, og venter spent på hva bydelen sier.
Godt nytt år!
Hei Carine, så spennende å høre litt om hvordan hverdagen er for dere nå! Men så meningsløst at dere må kjempe for å få mer bpa og nattevakt! Det er jo bare i en periode dere vil trenge nattevakter, lille I vil jo etter hvert sove gjennom natta uten mat, og da blir nettene som før han kom (nesten i alle fall ?). Det er så fortvilende at man må bruke så mye tid og krefter på slike administrative oppgaver, når dere har hendene og dagene fulle med omsorgen for en liten gutt. Ønsker dere masse lykke til, og jeg håper virkelig dette løses på beste måte for dere alle tre!
Klem fra Sofie ?
Tusen takk ? Det er helt sant som du sier, det er bare midlertidig. Derfor er jeg ekstra overrasket over avslaget. Alt godt til deg og dine også ?
Ring Aftenposten, sier nå jeg! Virkelig. Heier på dere.
Haha, vi får se
Så utrolig frustrerende med bydelen Og å si noe sånt til en vordende mor – fy faen, jeg blir så sint! Heier på deg <3
❤
Det er utrolig at slikt skjer. Jeg vet ikke helt hvordan de kan tenke slik. Hvis dere får avslag igjen må dere ta det til media. Det bør komme frem hvordan bydelen behandler sine innbyggere. Lykke til med både baby og bydel. Klem
Tusen takk ? Vi får se angående media ?
Tusen takk! Bare å vente på februar 🙂
Kjenner at jeg blir eitranes forbanna! Rett og slett. Uhørt at en saksbehandler kan si noen sånt til en mor. Saksbehandlere jobber med mennesker, og ofte sårbare mennesker, så denne personen må ha valgt feil yrke!
Stå på Carine! Du er flink og beintøff 🙂 Stå på ditt, klart dere må få hjelp til det! Blir sjokkert over systemet gang på gang..
Tusen for støtte. Er selvfølgelig 100% enig med deg 🙂
Det er det verrste!! Jeg får helt vondt inni meg! Å behandle en ny og fersk førstegangsmor på den måten er helt umenneskelig!! Kommunen min forstod heller ikke hvorfor jeg skulle øke timeantallet med BPA pga. At jeg skal bli mamma, jeg er jo gift og har en mann som kan hjelpe meg, sa de. Vi har faktisk rettigheter! Ikke gi deg! Jeg gir meg heller ikke! Vi SKAL VINNE?
Det er slitsomt å kjempe mot uvitenhet og dårlige holdninger. Jeg må jo bare tro at det kommer til å gå bra for deg og meg 🙂
Så tragisk dårlig av bydelen!! Fatter ikke at noen kan si noe sånt, pengene bestemmer tydeligvis. Det grenser jo til diskriminering. Jeg synes uttalelsene og vedtaket er nedverdigende og umydigjørende ovenfor deg, som bare ønsker å være mamma for ditt eget barn. Bra dere klaget, synd du må kjempe for det som skulle vært en selvfølge i din situasjon.
Tusen takk for hyggelig og støttende kommentar. Jeg er selvfølgelig helt enig i alt du sier 🙂
JEG KJENNER JEG FIKK LOV TIL Å SLÅ PC-SKJERMEN NÅR JEG LESTE DETTE!!!!111
“På et møte vi hadde med saksbehandleren i oktober mer enn antydet hun at jeg uansett ikke ville klare å utføre oppgavene knyttet til det å være forelder, og at tilknytningen dermed ville være sterkere mellom far og sønn, og at far dermed burde gjøre alt. ”
At en person kan få seg til å si noe sånn? Og spesielt en person som jobber med helse- og omsorgstjenester? En ting hadde vært om det hadde vært sagt i et vedtak (jeg jobber med ungdom og har sett mange rare, upersonlige, nedverdigende og fjerne vedtak), for da har det sittet en person bak en skjerm og kan gjemme seg bak det – men det rettferdiggjør ikke på noe som helst måte hva som blir sagt – men at en person kan si dette face to face!!
Fytti h…
Når jeg nå har fått ut min frustrasjon på dine vegne, så vil jeg bare si at det er veldig lærerikt, interessant og herlig og lese om dere tre og hvordan dere løser hverdagen <3
Hilsen fast leser fra starten av:)
Hehe, tusen takk for sympati-aggresjonen. Det er fint å vite at man har støtte 🙂
Gratulerer så mye med baby Carine! ser det er lenge siden jeg var innom her! Så utrolig fint å høre at dere har det bra, om enn litt uvant start å året med en ny liten sjef…:) blir helt matt av slike folk som denne saksbehandleren, men det er nesten så jeg ikke er overrasket lenger etter å ha vært borti mye rart sjæl….det er så liten løsningsorientering at det er til å bli sjuk av….!! Håper dette ordner seg for dere, slik at dere får den løsningen som passer best for deg og mannen, slik at baby kan bli like knyttet til dere begge, slik det skal være!! Alle gode ønsker for tida framover!! 🙂
Tusen takk! Jeg er selvfølgelig enig med alt du sier, og tror fortsatt at det kommer til å gå i orden når vi får klagen behandlet. Heldigvis er vi velsignet med en baby som sover de fleste netter, så mannen kommer seg på jobb uten å være dødsliten. Godt nytt år til deg også, håper alt er bra 🙂
Heisann! Fast leser gjennom 3 år, ikke den store på å legge igjen en lyd.
Som gravid og mamma kan man jo bli helt matt av å bli møtt med slike holdninger, og jeg måtte gråte en skvett på dine vegne.
Jeg ønsker deg all lykke til videre med deres lille skatt, og jeg er så glad for at selvom du trenger hjelp til en del ting som for mange andre mødre er helt naturlig, så ser du det positive i det. DU er mammaen selvom du kanskje ikke klarer å legge bleien under babyen. Åh nå må jeg grine igjen, er gravid og helt på felgen av hormoner 🙂
Lykke til alle 3, jeg er så imponert og stolt over dere selvom jeg ikke kjenner dere <3
❤❤❤