Denne dagen har jeg ventet på lenge. Da mener jeg ikke 01.mai akkurat i år, men jeg mener min første 01.mai som mamma. Jeg tenker hvert år at det er så koselig med de foreldrene som har med barna sine i tog, og i år er jeg en av dem. Jeg håper at når lille I ikke er så liten lengre, at han spør vennene sine hvem de skal gå med i år, ikke om de skal gå. For meg er det i hvert fall en like stor selvfølge å feire denne dagen og å gå i 01.mai-tog, som å feire om 17 dager. Det gir gode minner å feire, for eksempel er det i dag 14 år siden min første samtale med han jeg i dag er gift med. To 16-åringer på St.Hanshaugen på SUs 01.mai-feiring. Natt til i dag var det 12 år siden vårt første kyss. To russ under et teppe, også denne gangen i park, men Kubaparken denne gangen. Jeg vet at i år også er en av de jeg vil huske ekstra godt, den første gangen som mor. 

Men det er ikke på grunn av de gode minnene jeg håper at lille I vil gå i tog i fremtiden. Det er fordi jeg håper han velger solidaritet og samhold fremfor splittelse og fremmedfrykt. At han velger utjevning og fellesskapsløsninger fremfor økende ulikhet og egoisme. Jeg håper han har tillit til både mennesker og samfunnet, at han kan møte mennesker som er ulike ham selv med interesse og åpenhet, og ikke minst at han bryr seg om klimaet. Det jeg imidlertid håper aller mest er at det er enkelt og åpenbart for ham å mene og tenke alt dette, fordi det er disse ideene, tankene og meningene som er rådende i samfunnet. 

Dessverre tror jeg ikke det er tilfelle. En etter en strekker landene i Europa seg litt lengre til høyre, for ikke å snakke om USA som i fjor valgte Trump som president. Her i Norge har FrP vært i regjering i snart fire år, og jeg er ikke sikker på om det blir regjeringsskifte i år. Dessverre. Jeg er oppriktig bekymret for fremtiden, for verden og for velferdsstaten. For øyeblikket synes ikke jeg at deler av verden beveger seg i riktig retning. Men nettopp derfor er det viktig å gå i tog i dag. Det er viktig å vise at man tror på noe annet enn politikken som blir ført i dag. Et annet samfunn er mulig, og for Norges del kan det første skrittet bort fra ytre høyre begynne 11.september i år.