I desember for halvannet år siden måtte jeg for aller første gang ringe vakttelefonen til NAV hjelpemiddelsentral på grunn av feilmelding på den elektriske rullestolen. Frem til september ble den gradvis dårligere og dårligere, som blant annet resulterte i en litt for spennende tur til Champagne i august. I september gikk garantien på stolen ut, som gjorde at NAV endelig fikk ræva i gir og gikk inn for å fikse den. På ordentlig. Det hadde vært noen (halvhjertete?) forsøk i løpet av våren og, men den ble aldri ordentlig bra da. I september derimot, ble den bedre. For en stund. 

I vinter var det imidlertid på’n igjen, og denne gangen bestemte heldigvis NAV og ergoterapeuten at om den ikke kunne bli ordentlig bra skulle vi begynne prosessen med å få ny. Og den ble selvsagt ikke ordentlig bra. NAV skjønte også det, og den ble bestemt kondemnert, men riktignok etter at jeg har fått ny. Jeg ble veldig lettet over dette, for å ha en rullestol man ikke kan stole på er litt som å ha et konstant brukket bein, bare uten smertene. Ikke så gøy å for eksempel møte en venn og babyen hans til lunsj på Mathallen, og være usikker på om man også kommer seg hjem igjen. 

Uka etter påske var jeg på besøk hos NAV og fikk teste en ny stol. Den var riktignok ikke helt tilpasset meg, men både ergoterapeuten, rullestolselgeren, NAV-saksbehandleren og NAV bil-saksbehandleren (og jeg) var enige om at denne modellen passet mine behov, og var også mulig å bruke med den bilen jeg har. Vi sendte søknad og et par uker etter kom vedtaket med innvilgelse. Jeg var glad og takknemlig for velferdsstaten og begynte å glede meg til den nye stolen skulle komme. Den får mørkeblå detaljer og Stabækhjertet gleder seg. 

Overraskelsen min var dermed stor da jeg fikk en telefon om at det var tid for årskontroll på rullestolen. Den er bestemt kondemnert, sa jeg, og forklarte at jeg venter på ny stol. Men du har ikke fått den enda, sa han. Nei? Så da må jeg komme, så jeg får fylt ut riktig skjema. Oppgitt tenkte jeg øyeblikkelig på alle frustrerte leserinnlegg og TV-serier som gjør narr av byråkratiet. Det er jo klart at riktig skjema må bli fylt ut! Samme om det er bortkastet arbeidstid for teknikeren, og bortkastet tid for meg. Arbeidstiden hans koster penger, og tiden han bruker på årskontroll for meg er tid en annen må vente unødvendig på å få fikset sin stol. At han som ringte ikke klarte å komme med noen bedre argumenter enn “jeg må fylle ut riktig skjema” er så dumt at det ikke går an å parodiere en gang. Nok en gang blir byråkratiet en parodi på seg selv. Som om ikke det var nok er dette i tillegg første gang på de tre og et halvt årene jeg har hatt stolen hvor noen tilbyr meg årskontroll. Etter at den har blitt bestemt kondemnert. Det er dermed flere skjema som ikke har blitt riktig fylt ut, for å si det sånn. 

Jeg er jo imidlertid svært konfliktsky, og i tillegg er jeg jo stort sett tilgjengelig nå som jeg er i perm, så jeg lot teknikeren komme. Rett skjema skulle få bli fylt ut! Det kom en trivelig fyr, han var her i fem minutter og konkluderte med at siden stolen fungerer greit var det ikke vits i å gjøre noe når den var bestemt kondemnert. Nei, jøss, sier du det, tenkte jeg. Heldigvis fikk vi fylt ut riktig skjema. 

Om overraskelsen var stor ved den første telefonen, var den desto større da jeg for et par uker siden fikk en ny telefon. En dame denne gangen, og hun ville at jeg skulle få utføret årskontroll på den elektriske rullestolen. Nå ringte hun mens lille I sov, så jeg var litt gretten for at hun vekket ham, men uansett ble jeg veldig oppgitt. Stolen min er bestemt kondemnert og jeg skal få ny, sa jeg. I tillegg, forklarte jeg, var det en fyr her for kun tre ukers tid siden og utførte årskontroll. Må jeg virkelig ha en til? Nå kan dere jo gjette hva hun også brukte som begrunnelse. Ja, ganske riktig; hun måtte fylle ut riktig skjema, og hun kunne ikke se i sine papirer at jeg hadde fått utført noen årskontroll. Hun prøvde seg også på at ettersom jeg fortsatt satt i denne burde jeg få den sjekket, men hun traff meg nok på en dårlig dag, for innvendig klikket det for meg. Den konfliktsky siden av meg er heldigvis dominant, for jeg var passe hyggelig, men likevel bestemt da jeg sa at jeg ikke så noe poeng i det. Hun prøvde å få meg til å forklare hvem som hadde vært her, men jeg husket bare kjønn og omtrentlig alder, og det hjalp ikke henne. Hun var dermed ikke sikker på at det var dem som hadde vært her, men det var ikke så interessant for meg. Hun gav seg imidlertid til slutt og gikk med på å sjekke opp litt mer før hun eventuelt insisterte på en (ny) kontroll. Så langt har jeg ikke hørt noe mer. 

Men denne uka har kharma kommet og tatt meg, for nå både knirker og klirrer (!) stolen. Jeg håper imidlertid at det er leverandøren til den nye stolen og ikke telefondama som tar kontakt først. 

Hvis ikke blir det dårlig med trilleturer med det første..