3 år og 364 dager

Så er dagen her igjen. Lurer på om 15.og 16.juni noen gang kan nevnes som datoer uten at jeg får en klump i magen. Kanskje om jeg en dag føder på en av disse datoene eller noe sånt. 15.juni 2013, den siste gående dagen i livet (enn så lenge?) og 16.juni, den mørke ulykkesdagen. Man skulle tro at jeg dermed er tristere på 16.juni, men det er jeg ikke. Jeg synes 15.juni er verst, for det er dit skuffelsen over hvordan ting ikke er knytter seg. 16.juni er dagen for ulykken, men også dagen for overlevelse og friskt hode. 

Men dette har jeg skrevet om før. Faktisk føler jeg at det ikke er så mye nytt å komme med lengre. Jeg har runda livet, og jeg har delt det på nettet. 

Mastereksamen: check. 

Kjøpe en og to leiligheter: check. 

Reise på både lange og korte turer: check. 

Gifte meg: check. 

Få jobb: check. 

Bli gravid: check. 

Få barn: check. 

Jeg har oppnådd nesten alt jeg ønsker i løpet av de fire årene som har gått siden skaden. Sannsynligvis er alt noe jeg også ville gjort uten skaden, og dermed på en enklere måte, men poenget er at blant de store tingene i livet har jeg ikke måttet gi opp noen ting. Så får det heller være at jeg ikke kan kjøre SpeedMonster eller stupe. Det er ikke dermed sagt at det har vært fire enkle år, som de fleste som leser bloggen vet. Jeg har hatt søvnløse netter, gråtebølger, sinneutbrudd og angstanfall. Sistnevnte har jeg ikke skrevet om eller snakket høyt om fordi jeg ikke orker å prate om det (les: mamma, det går bra. Det skjer sjelden, og jeg vil ikke snakke om det). Nå er det imidlertid lenge siden sist. Grunnen til at jeg nå likevel velger å dele det er fordi jeg ikke vil ha noe usagt. 

I morgen, på fireårsdagen, kommer jeg til å dele mitt siste blogginnlegg. Jeg skal ikke slette bloggen, men jeg skal slutte. Jeg har hatt det gøy som blogger i tre og et halvt år. Det har vært mye terapi i skrivingen og det har gitt meg så mye å få kommentarer fra dere lesere. Jeg sier og skriver ofte at jeg aldri hadde klart meg så bra uten Mannen. Det er selvsagt sant, men jeg tror også at en god del er takket være dere, fjærne og nære, som har lest, delt og kommentert. Dere har gitt meg motivasjon og en følelse av formål midt i mye meningsløst. 

Vi snakkes i morgen. 

Share

17 Comment

  1. Margit says: Reply

    Å nei! Jeg kommer til å savne deg. Bloggen din er en av de få jeg fortsatt følger. En av de få meningsfulle – selv ørepynten. Den har tilført meg mye kunnskap og andre syn på ting. Mer innsikt jeg kommer til å dra nytte av i jobb og privat. Du er et bra menneske. Takk for at du har delt av deg selv!

    1. carinero says: Reply

      Hehe, åh øredobbfortellingene ?❤️ Good times! Bloggen blir jo liggende ute, så det er bare å lese gamle innlegg om savnet blir for stort ? Tusen takk for både denne og tidligere kommentarer. God sommer ?? Klemmer

  2. Tine says: Reply

    Takk for alt du har delt! Du er en stor inspirasjon for oss alle, med og uten ryggmargsskade!
    Det har vært spennende å følge deg – og jeg er dypt imponert over alt du har gjort de siste årene!

    1. carinero says: Reply

      Tusen takk for en veldig trivelig kommentar. Jeg har egentlig ikke ord for hvor stolt og rørt jeg blir. ☺️☺️

  3. Kine says: Reply

    Å nei..Har aldri kommentert på en blogg før, men nå måtte jeg. Har fulgt deg, og lest alle innleggene dine..Du er utrulig sterk, og har fått meg til å se at små problemer er bare bagateller i den store sammenheng..
    Takk for mange kloke delte ord. ❤️

    1. carinero says: Reply

      Åh. Du altså. Tusen takk for at du forteller meg dette, det betyr så mye! ?

  4. Heidi says: Reply

    Takk for alt du har delt, og måten du har gjort det på. Det har vært utrolig fint å få lov å følge deg! I det siste er det flere som snakker om alt som er fælt og kjipt, og det er så viktig. Angstanfall er noe jeg kjenner. Det går bra det og, heldigvis er det god hjelp å få. Håper vi får æren av å se deg igjen i en eller annen form i framtiden, du er så god som formidler og medmenneske. Igjen, takk!

    1. carinero says: Reply

      Åh, her er det selvtillitsboost på selvtillitsboost ? Jeg vet ikke hva jeg skal si. Tusen takk for koselig kommentar. Jeg håper du ikke plages for mye med angst, det er ikke noe særlig. Ønsker deg en god sommer ? Klemmer

  5. Sylvi says: Reply

    Tusen takk for alt du har gitt meg. Jeg har sittet med tårer i øyekroken,full av beundring og med et smil om munn. Du har rørt ved alle følelsene mine.
    Jeg bor ca.5 mil unna deg,så om jeg ser deg en gang må jeg få gi deg en klem,føler jeg kjenner deg etter å ha fulgt deg i 3 1/2 år.
    Ønsker deg og dine alt godt videre i livet!?
    Klem fra meg.

    1. carinero says: Reply

      Haha, det skal nok gå bra. Tusen takk for veldig koselig kommentar. Jeg blir helt rørt. Mange klemmer ?

  6. Mari says: Reply

    Å nei! Jeg har heller ikke for vane å kommentere eller lese mange blogger- men din har det virkelig vært verdt å følge! En ting er at den virkelig gir perspektiv på ting og har lært meg mye, men du skriver også utrolig godt og har mange kloke tanker – også om livet generelt.. Ønsker deg og familien alt godt, og håper vi får høre fra deg i framtiden – kloke meninger er til for å høres! Stor klem fra en ukjent bloggleser og fan ?

    1. carinero says: Reply

      Åh, det er trist å slutte når man får sånne kommentarer. Men også litt fint, om du skjønner? Tusen takk og god sommer! ? Klemmer ?

  7. Elisabeth says: Reply

    ? Nei, så dumt! Jeg har fulgt deg fra den første tiden. Dette er den eneste bloggen jeg leser! Du har en god formidlingsevne og vilje. Tusen takk for alt du har delt.
    Hilsen Elisabeth ?

    1. carinero says: Reply

      Tusen takk for veldig hyggelig kommentar. Bloggen vil bli liggende ute, så om du får abstinenser kan du jo lese noen gamle innlegg ?

  8. Amalie says: Reply

    Så skikkelig dumt!

    (Men ligger det kanskje en bok der fremme?)

  9. Eldbjørg says: Reply

    Åh, nei å nei, dette var trist lesing Carine, men jeg kan jo også forstå ditt valg. Du er sikkert drittlei av oss lesere ? Jeg må da ihvertfall få si at du er en skikkelig fighter, og jeg har virkelig sett opp til deg og alt hva du har, og får til. Lov meg å stå på videre i livet ditt uansett hva som måtte skje, og ikke gi opp, for ikke glem at du er sterk, og får til det du selv bestemmer deg for ? Du vil klare deg godt med ditt humørfylte vesen, så fortsett med det ?? Og ja hvorfor ikke skrive bok, den ideen likte jeg veldig godt? Stor klem fra Eldbjørg ?? ( Ja hun med lik urinutgang som deg ? )

  10. Kari says: Reply

    Årh. Jeg har lest bloggen din siden begynnelsen nå, og det har vært så fint å kunne følge disse årene gjennom hva du har valgt å dele. Det krever nok mer enn man tror å skulle slippe folk så tett innpå, men jeg er veldig glad for at du valgte å gjøre det. Du har for min del vært opplysende både skaden din, men også om så mye annet. Det å velge å gi av seg selv når man går gjennom kriser, vet jeg at kan hjelpe. Men det at man gir av seg selv på denne måten til ukjente er ikke en selvfølge, og er en utrolig fin ting å gjøre. Takk for det jeg har lært av deg. Jeg ønsker deg bare bra ting i livet fremover! Stor klem.

Leave a Reply