2013

I dag er det nyttårsaften, og dermed en dag det er vanlig å reflektere over året som har gått og å se frem til året som gikk. Da jeg på denne tiden i fjor gjorde det samme, så jeg for meg at 2013 skulle være det beste året noen sinne. Jeg skulle skrive ferdig masteroppgaven, og dermed fullføre utdanningen min, jeg skulle gifte meg med verdens beste gutt, og sammen skulle vi flytte til Chicago for et halvt år. Året skulle avsluttes på en strand i Thailand sammen med noen av våre beste venner, noe vi har hatt lyst til i årevis.

Året begynte som det skulle, med masterskriving på Statistisk sentralbyrå og en liten tur til Chamonix for å besøke venner. Jeg var redd for at å reise til Alpene, ta påskeferie og å nesten ikke jobbe i helgene skulle gjøre at oppgaven ble dårligere, eller at jeg ikke skulle klare å levere inn til den tidlige fristen i mai. Samtidig har jeg alltid tenkt at jeg ikke har lyst til å sette livet på vent og bare gjøre skole. Heldigvis viste det seg at da mai kom at oppgaven var ferdig (nok) og at jeg klarte å levere. I tillegg leverte mine tre beste kullkamerater samtidig og 15. mai satt vi på St.hanshaugen og skålte i prosecco og var klare for sommeren. Nøyaktig en måned senere, lørdag 15.juni våknet jeg full av sommerlykke og tenkte at jeg ikke kunne hatt det bedre. Planen for dagen var var å gå i byen med mamma og tante for å finne kjole til dem til bryllupet, og dra på sommerfest på Fagerborg om kvelden. Jeg begynte dagen med å lage pannekaker til forloveden og høre på Get Lucky av Daftpunk. Da jeg kom på festen var jeg enda gladere enn jeg hadde vært om morgenen og jeg erklærte for venninnen min at jeg var utrolig lykkelig.

Festen på Fagerborg var som vanlig utrolig trivelig. Jeg brukte en god del av kvelden på en av mine beste venninners nye flamme, og innen kvelden var over inviterte jeg ham i bryllupet, og erklærte euforisk at jeg elsket ham og var glad for at han og venninnen min hadde funnet hverandre. Jeg brukte også en del av kvelden på å danse til junis store hit; Get Lucky. Det finnes til og med en film av at jeg danser sving med forloveden. Selv om jeg kunne danset til morgengry måtte kvelden ende, for jeg skulle møte en kullkamerat dagen etter for å øve til muntlig eksamen. Jeg var imidlertid ikke klar for å slutte å danse. I lykkerus og vinrus gikk det som det måtte gå; jeg snublet. Et lite feiltrinn og vips ble livet snudd på hodet, både billedlig og bokstavelig. Jeg snublet i trappa og tok meg for i vinduet i trappeavsatsen. Vinduet så lukket ut, men det hadde bare blåst igjen. Dermed gikk vinduet opp og jeg stupte ut i sommernatten fra 6-7 meter over bakken.

 

Svart. Forloveden sin stemme full av panikk. Trenger ambulanse nå. Hun puster. Følelse av blod. Forvirring. Jeg tror jeg har mistet alle tennene mine. Hvem vil være venn med en jente uten tenner. Svart.

Du er på Ullevål sykehus. Leger, mange leger. Forvirring. Jeg kan ikke snakke og jeg kan ikke bevege meg.

Jeg danset i trappa og livet og 2013 ble plutselig ikke som jeg hadde sett for meg. Riktignok fullførte jeg utdannelsen. Jeg fikk ta muntlig eksamen på Sunnaas. Jeg ble også gift. Bryllupet var ikke i nærheten av det jeg hadde planlagt, men det var en helt utrolig fin dag og det viktigste er at jeg fikk mannen min. Vi dro ikke til Chicago, men til Sunnaas. I dag er jeg ikke på stranda i Thailand, men i min og mannens nye leilighet på Løren. Jeg ruller i stedet for å gå. Men jeg er til stede for å feire nyttår. I 2013 var jeg millimetere fra å dø, men jeg lever.

Målet for 2014 må være å ikke havne i livsfare. Mer skal ikke til for å bli bedre enn 2013.

Share